Lett og skifterikt
På hammarklaver kling Beethovens klavermusikk uvant delikat.
Sopranen Dorothea Röschmann syng Beethovens skotske folkesongar i Riddersalen.
Foto: Liv Øvland
Konsert
Ludwig van
Beethoven:
Sonate, songar og kvartett
Dorothea Röschmann, sopran; Kristian Bezuidenhout, hammarklaver; Quatuor van Kuijk; mfl.
Riddersalen, Baroniet i
Rosendal, fredag 8. juli
Musikaren eg gledde meg mest til å høyra under årets festival, var den sørafrikanske pianisten Kristian Bezuidenhout, som i Riddersalen spelte Beethovens Klaversonate nr. 7 i D-dur, op. 10 nr. 3. Han nytta eit hammarklaver frå kring 1830. Denne forlauparen til vårt moderne flygel har spesielle klanglege kvalitetar og får Beethovens klavermusikk til å låta uvant delikat. Tonane i det øvste registeret er relativt svake, men har eit eksplosivt og litt metallisk anslag. Bassregisteret er også luftigare enn på moderne klaver, pianisten kan difor spela sterkt utan at akkordane blir grautete. Med Bezuidenhouts skifterike artikulasjon var sonaten ein fryd å lytta til.
Britisk folkemusikk er ikkje det ein vanlegvis tenkjer på i samband med Beethoven, men han tonesette faktisk nærare 200 skotske, walisiske og irske folketonar for den uvanlege besetninga songar, fiolin, cello og klaver. Ikkje alle stykka er like interessante – komponisten gjorde det nok fyrst og fremst for pengane. Men med den tyske stjernesopranen Dorothea Röschmann var det likevel artig å høyra dei. Akkompagnementet var suverent. Bezuidenhouts perlande hammarklaver blanda seg lekkert med den vibratolause strykarklangen.
Sjur Haga Bringeland
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Konsert
Ludwig van
Beethoven:
Sonate, songar og kvartett
Dorothea Röschmann, sopran; Kristian Bezuidenhout, hammarklaver; Quatuor van Kuijk; mfl.
Riddersalen, Baroniet i
Rosendal, fredag 8. juli
Musikaren eg gledde meg mest til å høyra under årets festival, var den sørafrikanske pianisten Kristian Bezuidenhout, som i Riddersalen spelte Beethovens Klaversonate nr. 7 i D-dur, op. 10 nr. 3. Han nytta eit hammarklaver frå kring 1830. Denne forlauparen til vårt moderne flygel har spesielle klanglege kvalitetar og får Beethovens klavermusikk til å låta uvant delikat. Tonane i det øvste registeret er relativt svake, men har eit eksplosivt og litt metallisk anslag. Bassregisteret er også luftigare enn på moderne klaver, pianisten kan difor spela sterkt utan at akkordane blir grautete. Med Bezuidenhouts skifterike artikulasjon var sonaten ein fryd å lytta til.
Britisk folkemusikk er ikkje det ein vanlegvis tenkjer på i samband med Beethoven, men han tonesette faktisk nærare 200 skotske, walisiske og irske folketonar for den uvanlege besetninga songar, fiolin, cello og klaver. Ikkje alle stykka er like interessante – komponisten gjorde det nok fyrst og fremst for pengane. Men med den tyske stjernesopranen Dorothea Röschmann var det likevel artig å høyra dei. Akkompagnementet var suverent. Bezuidenhouts perlande hammarklaver blanda seg lekkert med den vibratolause strykarklangen.
Sjur Haga Bringeland
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.