JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Fragmentarisk og flyktig poesi

Paris av Hope Mirrlees er eit tapt og gjenoppdaga modernistisk verk.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Hope Mirrlees (1887–1978).

Hope Mirrlees (1887–1978).

Foto: National Portrait Gallery London / Kolon Forlag

Hope Mirrlees (1887–1978).

Hope Mirrlees (1887–1978).

Foto: National Portrait Gallery London / Kolon Forlag

2812
20230113
2812
20230113

Dikt

Hope Mirrlees:

Paris

Gjendikta av Karin Nygård
Kolon forlag 2022

Langdiktet Paris av Hope Mirrlees (1887–1978) blei første gong utgjeve på Virginia og Leonard Woolfs forlag Hogarth Press i 1920. Boka blei ikkje meld eller lesen i særleg grad og forsvann i gløymsla. Rett nok blei diktet gjenutgjeve på 1970-talet i ein akademisk samanheng, men blei først gjenoppdaga i 2007 og kalla for «modermismens tapte meisterverk».

I det opplysande etterordet fortel gjendiktaren Karin Nygård at Mirrlees sjølv seinare avviste verket fordi ho blei katolikk og syntest diktet hadde blasfemiske trekk. Litt kuriøst er det at Hope Mirrlees er forfattaren bak fantasyromanen Lud-in-the-mist frå 1926, som er ein kultklassikar.

Diktet tek oss med på ei reise i Paris gjennom eit døger. Me stig ned i metroen, reiser under Seinen og i retning Montmartre, der me stig opp att. Diktet, som ikkje strekkjer seg over meir enn 21 sider, er likevel tettpakka med all slags referansar. Her er inga logisk grunngjeven framdrift. På vegen gjennom hovudstaden flimrar ulike bilete, reklameslagord, ord og frasar forbi lesaren om lag slik sanseinntrykk presenterer seg for ein: fragmentarisk, flyktig, kaotisk og kaleidoskopisk. Typografisk er diktet også variert, der det vekslar mellom versalar, kursiveringar og ord som står loddrett på sida. Tidvis forvirrande, men reisa og byen gir likevel ein fast grunnstruktur til diktet.

Diktet representerer ei nedstigning til historia, med stadnamn, statuar, museum og måleri som blussar opp og minner om farne tider. Reisa er dagsett til våren 1919, altså rett etter første verdskrig og før freden er sikra. Streikar herjar, og det kommunistiske spøkelset kviler over byen. Det er generalstreik 1. mai og umogleg å oppdrive liljekonvall som elles alltid blir seld der 1. mai.

Diktet har nok nokre tidstypiske trekk, der både dadarørsla og futuristiske innslag kan sporast i den litterære teknikken, sjølv om Mirrlees kanskje ikkje er like djerv som Filipo Tommasi Marinetti. Men Hope Mirrlees er ikkje oppteken av å tilbakevise fortida og den gamle kunsten, snarare syner ho at fortida er tilgjengeleg og til stades. Slik inviterer diktet lesaren til å sjå og sanse tidas fysikk i poesiens kaleidoskop.

Gjendiktaren Karin Nygård har tatt nokre val. Diktet er skrive på engelsk og inneheld ei rad franskklingane ord og frasar som er bevarte i Karin Nygårds norske gjendikting. Slik blir skriftbiletet bevart slik det står fram for ein engelskspråkleg lesar. Dei franske frasane er forklarte i eit tillegg mot slutten.

Gjendiktingar som dette gir oss eit fornya og meir mangfaldig bilete av modernismens pionerar.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dikt

Hope Mirrlees:

Paris

Gjendikta av Karin Nygård
Kolon forlag 2022

Langdiktet Paris av Hope Mirrlees (1887–1978) blei første gong utgjeve på Virginia og Leonard Woolfs forlag Hogarth Press i 1920. Boka blei ikkje meld eller lesen i særleg grad og forsvann i gløymsla. Rett nok blei diktet gjenutgjeve på 1970-talet i ein akademisk samanheng, men blei først gjenoppdaga i 2007 og kalla for «modermismens tapte meisterverk».

I det opplysande etterordet fortel gjendiktaren Karin Nygård at Mirrlees sjølv seinare avviste verket fordi ho blei katolikk og syntest diktet hadde blasfemiske trekk. Litt kuriøst er det at Hope Mirrlees er forfattaren bak fantasyromanen Lud-in-the-mist frå 1926, som er ein kultklassikar.

Diktet tek oss med på ei reise i Paris gjennom eit døger. Me stig ned i metroen, reiser under Seinen og i retning Montmartre, der me stig opp att. Diktet, som ikkje strekkjer seg over meir enn 21 sider, er likevel tettpakka med all slags referansar. Her er inga logisk grunngjeven framdrift. På vegen gjennom hovudstaden flimrar ulike bilete, reklameslagord, ord og frasar forbi lesaren om lag slik sanseinntrykk presenterer seg for ein: fragmentarisk, flyktig, kaotisk og kaleidoskopisk. Typografisk er diktet også variert, der det vekslar mellom versalar, kursiveringar og ord som står loddrett på sida. Tidvis forvirrande, men reisa og byen gir likevel ein fast grunnstruktur til diktet.

Diktet representerer ei nedstigning til historia, med stadnamn, statuar, museum og måleri som blussar opp og minner om farne tider. Reisa er dagsett til våren 1919, altså rett etter første verdskrig og før freden er sikra. Streikar herjar, og det kommunistiske spøkelset kviler over byen. Det er generalstreik 1. mai og umogleg å oppdrive liljekonvall som elles alltid blir seld der 1. mai.

Diktet har nok nokre tidstypiske trekk, der både dadarørsla og futuristiske innslag kan sporast i den litterære teknikken, sjølv om Mirrlees kanskje ikkje er like djerv som Filipo Tommasi Marinetti. Men Hope Mirrlees er ikkje oppteken av å tilbakevise fortida og den gamle kunsten, snarare syner ho at fortida er tilgjengeleg og til stades. Slik inviterer diktet lesaren til å sjå og sanse tidas fysikk i poesiens kaleidoskop.

Gjendiktaren Karin Nygård har tatt nokre val. Diktet er skrive på engelsk og inneheld ei rad franskklingane ord og frasar som er bevarte i Karin Nygårds norske gjendikting. Slik blir skriftbiletet bevart slik det står fram for ein engelskspråkleg lesar. Dei franske frasane er forklarte i eit tillegg mot slutten.

Gjendiktingar som dette gir oss eit fornya og meir mangfaldig bilete av modernismens pionerar.

Sindre Ekrheim

Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis