Eit bukk til storbandtradisjonen
Denne plata provar at Ojkos er ein god idé.
Jazz
Knut Kvifte Nesheim & Ojkos:
Graosido
Henriette Eilertsen, fløyte; Camilla Hole, sopransaksofon; Tina Lægreid Olsen, klarinett og altsaksofon; Richard Köster, Lyder Øvreås Røed og Tancred Heyerdahl Husø, trompet; Magnus Murphy Joelson og Johannes Fosse Solvang, trombone; Martin Taxt, tuba; Mike McCormick, gitar og elektronikk; Arne Martin Nybo, gitar; Clément Merienne, piano; Alexander Hoholm, kontrabass; Knut Kvifte Nesheim, trommer.
Taragot Sounds
Orkesteret for jazzkomponistar i Oslo (Ojkos) har gjeve medlemene ei solid plattform som dei kan nytta i å utvikla seg som komponistar. Denne gongen er turen komen til trommeslagaren og perkusjonisten Knut Kvifte Nesheim. Han ættar frå Voss og Nesheimstunet på morssida og har tydelegvis late seg inspirera av fjellmassivet Gråsida, som han skimtar vest i himmelsynet oppe frå Nesheim.
Alle dei sju komposisjonane har fått tittel på vossamål og er namn på natur- og vêrfenomen. Nesheim nyttar ofte dialog i komposisjonane, der rytmeseksjonen er i «samtale» med dei andre instrumentseksjonane. Spesielt i «Grøvona» utviklar dialogen mellom rytmeseksjonen og trombone/tuba-seksjonen seg på rytmisk intrikat vis.
Nesheim dyrkar kontrastane i ensemblet, men veit også å få maksimalt ut av eit samla band. «Vadlasletta» tyder på at han kan sin storbandlitteratur. Faktum er at det meste av musikken her enkelt kunne vore omarrangert til eit storband med tradisjonell besetning.
Ideen med Ojkos er å gje medlemene komponistutfordringar etter tur, men dei er også ei samling av framifrå solistar. Dei fleste slepp til med interessante bidrag, men det må vera lov å dra fram koret til Merienne på «Taoe». Ho har ein sans for pausar som ville vore ein Miles Davis verdig. Graosido er likevel først og fremst ein triumf for ensemblet og komponisten og arrangøren Knut Kvifte Nesheim.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Knut Kvifte Nesheim & Ojkos:
Graosido
Henriette Eilertsen, fløyte; Camilla Hole, sopransaksofon; Tina Lægreid Olsen, klarinett og altsaksofon; Richard Köster, Lyder Øvreås Røed og Tancred Heyerdahl Husø, trompet; Magnus Murphy Joelson og Johannes Fosse Solvang, trombone; Martin Taxt, tuba; Mike McCormick, gitar og elektronikk; Arne Martin Nybo, gitar; Clément Merienne, piano; Alexander Hoholm, kontrabass; Knut Kvifte Nesheim, trommer.
Taragot Sounds
Orkesteret for jazzkomponistar i Oslo (Ojkos) har gjeve medlemene ei solid plattform som dei kan nytta i å utvikla seg som komponistar. Denne gongen er turen komen til trommeslagaren og perkusjonisten Knut Kvifte Nesheim. Han ættar frå Voss og Nesheimstunet på morssida og har tydelegvis late seg inspirera av fjellmassivet Gråsida, som han skimtar vest i himmelsynet oppe frå Nesheim.
Alle dei sju komposisjonane har fått tittel på vossamål og er namn på natur- og vêrfenomen. Nesheim nyttar ofte dialog i komposisjonane, der rytmeseksjonen er i «samtale» med dei andre instrumentseksjonane. Spesielt i «Grøvona» utviklar dialogen mellom rytmeseksjonen og trombone/tuba-seksjonen seg på rytmisk intrikat vis.
Nesheim dyrkar kontrastane i ensemblet, men veit også å få maksimalt ut av eit samla band. «Vadlasletta» tyder på at han kan sin storbandlitteratur. Faktum er at det meste av musikken her enkelt kunne vore omarrangert til eit storband med tradisjonell besetning.
Ideen med Ojkos er å gje medlemene komponistutfordringar etter tur, men dei er også ei samling av framifrå solistar. Dei fleste slepp til med interessante bidrag, men det må vera lov å dra fram koret til Merienne på «Taoe». Ho har ein sans for pausar som ville vore ein Miles Davis verdig. Graosido er likevel først og fremst ein triumf for ensemblet og komponisten og arrangøren Knut Kvifte Nesheim.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.
Foto: Heiko Junge / NTB
Effektivisering er ikkje berginga
Korleis gje bønder rettferdig inntekt når dei framleis skal vere sjølvstendig næringsdrivande?
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.