JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Dødsdans

Schuberts mørkaste kvartett er makaber.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Utsnitt av «Dauden og jenta» (1517) av Hans Baldung Grien (ca. 1485–1545).

Utsnitt av «Dauden og jenta» (1517) av Hans Baldung Grien (ca. 1485–1545).

Utsnitt av «Dauden og jenta» (1517) av Hans Baldung Grien (ca. 1485–1545).

Utsnitt av «Dauden og jenta» (1517) av Hans Baldung Grien (ca. 1485–1545).

2641
20230210
2641
20230210

Standard­innspelinga

Franz Schubert:

String Quintet, String Quartets in G & D Minor «Death and the Maiden»

Belcea Quartet. EMI 2009

Det er like redslefullt som det er erotisk: «Dauden og jenta», der den friske og fertile ungmøya (livet) blir forført av den personifiserte dauden, har sidan renessansen vore eit motiv i biletkunsten, litteraturen og musikken. Eit norsk døme er Edvard Munchs «Døden og livet». Austerrikaren Franz Schubert (1797–1828) freista seg på sujettet i 1817 med kunstsongen «Der Tod und das Mädchen», D. 531, der han toneset eit dikt av Matthias Claudius med same namn. Songmelodien tok han opp att sju år seinare, i andresatsen til Strykekvartett nr. 14 i d-moll, D. 810.

Kvartetten blir vanlegvis berre kalla «Der Tod und das Mädchen», og sidan han er Schuberts mest populære, finst han i mange gode innspelingar. Men etter at engelske Belcea Quartet kom med sitt dobbeltalbum i 2009, er det den tolkinga eg vanlegvis grip til når eg vil ha redsle og erotikk i kammermusikkformat. Den kjølige klangen i opninga av fyrstesatsen «Allegro» er her kvass og klår som konturane i renessansemåleri.

Tonande drama

Det er altså berre andresatsen i kvartetten som har melodien frå kunstsongen. Dei tre andre er såkalla absolutt musikk, instrumentalmusikk utan grunnlag i poesi. Men for meg er det vanskeleg å ikkje oppleva heile verket i lys av Claudius’ dikt. Opningstaktane er i seg sjølv eit tonande drama i fortetta form: to djupe triolar i moll framførte med hoggande bogebruk i fortissimo, som straks blir kontrasterte av ein lyrisk søkjande melodi i pianissimo i høgt register. Dauden og jenta er med dette presenterte.

Tarantella

Andresatsen «Andante» er ein variasjonssats, der songmelodien – enkelt harmonisert, sømeleg som ein koral – utgjer temaet. Av dei fem variasjonane som fylgjer, er eg særleg svak for den andre. Celloen overtek her melodien, og sidan bass-stemma difor fell bort, svevar det heile grasiøst over bakken.

Finalesatsen «Presto» er berre infernalsk. Han leier tankane over på eit anna motiv i renessansens kunst og litteratur, det franskmennene kallar danse macabre: dødsdansen der dei daude dansar dei levande i grava. Schubert har forma satsen som ein tarantella (oppkalla etter den giftige edderkoppen tarantell), ein kvikk søritaliensk folkedans som går og går. Belcea Quartet spelar han ikkje særleg snøgt, men energien i framføringa gjev oss ikkje kvile – før det heile endar slik fyrstesatsen byrja, med to hoggande akkordar i fortissimo.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Standard­innspelinga

Franz Schubert:

String Quintet, String Quartets in G & D Minor «Death and the Maiden»

Belcea Quartet. EMI 2009

Det er like redslefullt som det er erotisk: «Dauden og jenta», der den friske og fertile ungmøya (livet) blir forført av den personifiserte dauden, har sidan renessansen vore eit motiv i biletkunsten, litteraturen og musikken. Eit norsk døme er Edvard Munchs «Døden og livet». Austerrikaren Franz Schubert (1797–1828) freista seg på sujettet i 1817 med kunstsongen «Der Tod und das Mädchen», D. 531, der han toneset eit dikt av Matthias Claudius med same namn. Songmelodien tok han opp att sju år seinare, i andresatsen til Strykekvartett nr. 14 i d-moll, D. 810.

Kvartetten blir vanlegvis berre kalla «Der Tod und das Mädchen», og sidan han er Schuberts mest populære, finst han i mange gode innspelingar. Men etter at engelske Belcea Quartet kom med sitt dobbeltalbum i 2009, er det den tolkinga eg vanlegvis grip til når eg vil ha redsle og erotikk i kammermusikkformat. Den kjølige klangen i opninga av fyrstesatsen «Allegro» er her kvass og klår som konturane i renessansemåleri.

Tonande drama

Det er altså berre andresatsen i kvartetten som har melodien frå kunstsongen. Dei tre andre er såkalla absolutt musikk, instrumentalmusikk utan grunnlag i poesi. Men for meg er det vanskeleg å ikkje oppleva heile verket i lys av Claudius’ dikt. Opningstaktane er i seg sjølv eit tonande drama i fortetta form: to djupe triolar i moll framførte med hoggande bogebruk i fortissimo, som straks blir kontrasterte av ein lyrisk søkjande melodi i pianissimo i høgt register. Dauden og jenta er med dette presenterte.

Tarantella

Andresatsen «Andante» er ein variasjonssats, der songmelodien – enkelt harmonisert, sømeleg som ein koral – utgjer temaet. Av dei fem variasjonane som fylgjer, er eg særleg svak for den andre. Celloen overtek her melodien, og sidan bass-stemma difor fell bort, svevar det heile grasiøst over bakken.

Finalesatsen «Presto» er berre infernalsk. Han leier tankane over på eit anna motiv i renessansens kunst og litteratur, det franskmennene kallar danse macabre: dødsdansen der dei daude dansar dei levande i grava. Schubert har forma satsen som ein tarantella (oppkalla etter den giftige edderkoppen tarantell), ein kvikk søritaliensk folkedans som går og går. Belcea Quartet spelar han ikkje særleg snøgt, men energien i framføringa gjev oss ikkje kvile – før det heile endar slik fyrstesatsen byrja, med to hoggande akkordar i fortissimo.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis