Djupdykk i fornedringa
Vitnesbyrd frå Auschwitz-terroren vert lågmælt, ladd monodrama.
Øystein Røger står åleine på scena i framsyninga basert på boka til Primo Levi.
Foto: Erika Hebbert
Nationaltheatret / Torshovteatret
Primo Levi:
Hvis dette er et menneske
Bearbeidd av Domenico Scarpa og Valter Malosti
Omsett av Tommy Watz, med bidrag av Birgit Owe Svihus
Regi: Alan Lucien Øyen
Scenografi og kostyme: Alex Eales
Lysdesign: Martin Flack
Lyddesign: Gunnar Innvær
Jødeforfølgingane og utryddingane under krigen er handsama i litteratur, dokumentarfilm, spelefilm og teater i alle åra etter. Sjølv om vi etter kvart veit mykje om kva som hende, er det som det opnar seg nye luker av informasjon dess lengre tid det går. Det finst enno levande tidsvitne, nye historier som krev å bli høyrde.
Det vi kan hende sjeldnast får høyre, er reelle rapportar frå dei få som overlevde. Ein slik rapport ligg føre i boka til den italiensk-jødiske forfattaren Primo Levi (1919–1987), Hvis dette er et menneske.
På Torshovteatret spelar no Øystein Røger ei einmannsframsyning bygd på denne boka, i ei visuelt nøktern, men forbløffande effektiv sceneløysing. Han er kledd i uprangande kvardagshabitt og speler på ein treplatting med to «kjellarluker» og eit lite levande lys ved sida av seg. Lyseffektane er i det heile nærast magisk nytta som stemnings- og handlingsskifte i framsyninga, og generelt kan vi kjenne dei som magre strålar av trassig von i eit forferdeleg elende.
I Røgers djupt alvorlege og usentimentale framstilling av teksten, med eit imponerande variert kroppsspråk på ei smal sceneflate, ser vi rett inn i krigsvitnet sine først uforståande reaksjonar på valden og fornedringa han vert utsett for, og etter kvart den desperate overlevingstrongen som fortrengjer samhaldskjensla og omsuta for andre.
Teksten har eigentleg ikkje nokon openberr dramatisk effekt. Han er ettertenksam, introvert – og fortel lite om mellommenneskeleg kontakt. Alt som vert fortalt, er i retrospektiv, og her er ingen direkte emosjonelle utbrot eller tradisjonelle «skodespel»-replikkar. Likevel blir Øystein Røger straks til Primo Levi for oss.
Dei harde skildringane av smerte, svolt og avrettingar på nært hald formidlar han med ei ro som får tankar og reaksjonar til å gå heilt annleis av stad enn dei fleste actionfilmar og seriar frå same skamfulle epoke i Europa.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Bent Kvalvik døydde måndag 10. april. Sjå minneord på side 14.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nationaltheatret / Torshovteatret
Primo Levi:
Hvis dette er et menneske
Bearbeidd av Domenico Scarpa og Valter Malosti
Omsett av Tommy Watz, med bidrag av Birgit Owe Svihus
Regi: Alan Lucien Øyen
Scenografi og kostyme: Alex Eales
Lysdesign: Martin Flack
Lyddesign: Gunnar Innvær
Jødeforfølgingane og utryddingane under krigen er handsama i litteratur, dokumentarfilm, spelefilm og teater i alle åra etter. Sjølv om vi etter kvart veit mykje om kva som hende, er det som det opnar seg nye luker av informasjon dess lengre tid det går. Det finst enno levande tidsvitne, nye historier som krev å bli høyrde.
Det vi kan hende sjeldnast får høyre, er reelle rapportar frå dei få som overlevde. Ein slik rapport ligg føre i boka til den italiensk-jødiske forfattaren Primo Levi (1919–1987), Hvis dette er et menneske.
På Torshovteatret spelar no Øystein Røger ei einmannsframsyning bygd på denne boka, i ei visuelt nøktern, men forbløffande effektiv sceneløysing. Han er kledd i uprangande kvardagshabitt og speler på ein treplatting med to «kjellarluker» og eit lite levande lys ved sida av seg. Lyseffektane er i det heile nærast magisk nytta som stemnings- og handlingsskifte i framsyninga, og generelt kan vi kjenne dei som magre strålar av trassig von i eit forferdeleg elende.
I Røgers djupt alvorlege og usentimentale framstilling av teksten, med eit imponerande variert kroppsspråk på ei smal sceneflate, ser vi rett inn i krigsvitnet sine først uforståande reaksjonar på valden og fornedringa han vert utsett for, og etter kvart den desperate overlevingstrongen som fortrengjer samhaldskjensla og omsuta for andre.
Teksten har eigentleg ikkje nokon openberr dramatisk effekt. Han er ettertenksam, introvert – og fortel lite om mellommenneskeleg kontakt. Alt som vert fortalt, er i retrospektiv, og her er ingen direkte emosjonelle utbrot eller tradisjonelle «skodespel»-replikkar. Likevel blir Øystein Røger straks til Primo Levi for oss.
Dei harde skildringane av smerte, svolt og avrettingar på nært hald formidlar han med ei ro som får tankar og reaksjonar til å gå heilt annleis av stad enn dei fleste actionfilmar og seriar frå same skamfulle epoke i Europa.
Bent Kvalvik
Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Bent Kvalvik døydde måndag 10. april. Sjå minneord på side 14.
Fleire artiklar
Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.
Foto: Heiko Junge / NTB
Effektivisering er ikkje berginga
Korleis gje bønder rettferdig inntekt når dei framleis skal vere sjølvstendig næringsdrivande?
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.