JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Det menneskelege og det umenneskelege

Øyvind Vågnes skriv om krig, djup tid og kor skjørt det kollektive minnet er.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Øyvind Vågnes er forfattar, forskar, redaktør, omsetjar og musikkmeldar i Dag og Tid.

Øyvind Vågnes er forfattar, forskar, redaktør, omsetjar og musikkmeldar i Dag og Tid.

Foto: Helge Hansen (Montag)

Øyvind Vågnes er forfattar, forskar, redaktør, omsetjar og musikkmeldar i Dag og Tid.

Øyvind Vågnes er forfattar, forskar, redaktør, omsetjar og musikkmeldar i Dag og Tid.

Foto: Helge Hansen (Montag)

3702
20221007
3702
20221007

Roman

Øyvind Vågnes:

Ei verd utan hestar

Tiden

Eg vert glad når eg finn ein norsk roman som tek meg ut i den vide verda. Ei reise flyttar oss ikkje berre til ein annan stad, men fjernar oss frå kvardagen og kan gje nyttige perspektiv på livet. I tillegg til reisa er samtalene sentrale i Ei verd utan hestar, og dei finn stad i Amerika, i Vietnam, i Paris, i Bergen og på Finse. Dei reisande er ofte på veg tilbake, dit det hende, og gjerne på leit etter identitet.

Krig og gløymsle

Lengten vekk frå åket på den amerikanske garden driv immigranten Torjus inn i den amerikanske borgarkrigen. I den første delen av romanen finn vi Torjus midt i slaget ved Chickamauga. 140 år seinare er det norske oldebarnet hans, som òg heiter Torjus, på tur i USA. Han reiser saman med sonen Tord som deltek i rekonstruksjonen av slaget i heimelaga unionsuniform. Tord leitar etter spor av tippoldefaren som har fått ein slags heltestatus i familien. Men søket viser seg å vere vanskeleg, for historia sitt mørker sluker snart individa og løyner alle spor.

I skildringa til soldaten Torjus er det lite som minner om heltemot; for han er krigen redsle, utmatting og slump, i tillegg til tap av både identitet og den store kjærleiken.

Den yngre Torjus vart i ungdomen far til amerikanske Susan. Dei to lever separate liv på kvar si side av Atlanterhavet, og først seint i livet finn dei fram til kvarandre. I den andre delen av romanen er det Susan og dottera hennar Chloe som har ordet. Dei strir med fråverande fedrar, unnvikande mødrer og vanskelege samliv med partnarane sine. Her òg slår krigens øydeleggjande kraft inn på ulike vis og forplantar seg i det menneskelege terrenget.

Ei verd utan hestar famnar altså vidt når det gjeld tid, stad og tema. Romanen reiser i tid mellom slaget ved Chickamauga i 1863 og til ei tenkt framtid i 2039. Eget i forteljinga vekslar mellom fleire personar, og handlinga går føre seg fram og attende langs tidsaksen, med stadige innskotne tilbakeblikk. Det vert iblant krevjande å halde fylgje. Nokre gonger er tidspunktet gitt, andre gonger vert det først klart etter nokre sider, eller eg må orientere meg via omvegar, til dømes gjennom forhøyret av Ken Starr i Clinton–Lewinsky-saka.

Uforløyst

Eg fylgjer dei ulike trådane i forteljinga med stor interesse. Både skildringane av krigens gru og familiesagaens krumspring er på kvar sin måte gripande. Men eg les òg med ei forventning om at desse trådane etter kvart skal samlast, og at eg såleis skal få ei overordna innsikt. Her vert eg skuffa. Skjeringspunkta finst, spesielt når det gjeld Michael, kjærasten til Susan, der engasjementet føre til økoterrorisme.

Det er likevel ikkje nok til å gje romanen tilstrekkjeleg fokus. Det hadde kanskje vore ein fordel å halde i taumane både den tematiske breidda og den noko viltveksande strukturen, og heller gå djupare inn i sentrale problemstillingar. Mange av aktørane i romanen lever eit uforløyst liv, og romanen lid diverre til dels same lagnad.

Krigen som no rasar ikkje så langt frå oss, gjer fleire av romanens emne syrgjeleg aktuelle. Krig er ein særs menneskeleg aktivitet som slynger både nasjonar og livet til individa ut av kurs.

Sett med notidas augo verkar prologen, som skildrar 50-åras naivitet og framtidsoptimisme, nærast som eit trugsmål og minner oss om kva det endelege resultatet kan kome til å bli.

Guri Sørnes

Guri Sørnes er radioteknikar og litteraturvitar.

Ettersom Øyvind Vågnes er skribent i Dag og Tid, er boka hans meld av ein ekstern meldar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Øyvind Vågnes:

Ei verd utan hestar

Tiden

Eg vert glad når eg finn ein norsk roman som tek meg ut i den vide verda. Ei reise flyttar oss ikkje berre til ein annan stad, men fjernar oss frå kvardagen og kan gje nyttige perspektiv på livet. I tillegg til reisa er samtalene sentrale i Ei verd utan hestar, og dei finn stad i Amerika, i Vietnam, i Paris, i Bergen og på Finse. Dei reisande er ofte på veg tilbake, dit det hende, og gjerne på leit etter identitet.

Krig og gløymsle

Lengten vekk frå åket på den amerikanske garden driv immigranten Torjus inn i den amerikanske borgarkrigen. I den første delen av romanen finn vi Torjus midt i slaget ved Chickamauga. 140 år seinare er det norske oldebarnet hans, som òg heiter Torjus, på tur i USA. Han reiser saman med sonen Tord som deltek i rekonstruksjonen av slaget i heimelaga unionsuniform. Tord leitar etter spor av tippoldefaren som har fått ein slags heltestatus i familien. Men søket viser seg å vere vanskeleg, for historia sitt mørker sluker snart individa og løyner alle spor.

I skildringa til soldaten Torjus er det lite som minner om heltemot; for han er krigen redsle, utmatting og slump, i tillegg til tap av både identitet og den store kjærleiken.

Den yngre Torjus vart i ungdomen far til amerikanske Susan. Dei to lever separate liv på kvar si side av Atlanterhavet, og først seint i livet finn dei fram til kvarandre. I den andre delen av romanen er det Susan og dottera hennar Chloe som har ordet. Dei strir med fråverande fedrar, unnvikande mødrer og vanskelege samliv med partnarane sine. Her òg slår krigens øydeleggjande kraft inn på ulike vis og forplantar seg i det menneskelege terrenget.

Ei verd utan hestar famnar altså vidt når det gjeld tid, stad og tema. Romanen reiser i tid mellom slaget ved Chickamauga i 1863 og til ei tenkt framtid i 2039. Eget i forteljinga vekslar mellom fleire personar, og handlinga går føre seg fram og attende langs tidsaksen, med stadige innskotne tilbakeblikk. Det vert iblant krevjande å halde fylgje. Nokre gonger er tidspunktet gitt, andre gonger vert det først klart etter nokre sider, eller eg må orientere meg via omvegar, til dømes gjennom forhøyret av Ken Starr i Clinton–Lewinsky-saka.

Uforløyst

Eg fylgjer dei ulike trådane i forteljinga med stor interesse. Både skildringane av krigens gru og familiesagaens krumspring er på kvar sin måte gripande. Men eg les òg med ei forventning om at desse trådane etter kvart skal samlast, og at eg såleis skal få ei overordna innsikt. Her vert eg skuffa. Skjeringspunkta finst, spesielt når det gjeld Michael, kjærasten til Susan, der engasjementet føre til økoterrorisme.

Det er likevel ikkje nok til å gje romanen tilstrekkjeleg fokus. Det hadde kanskje vore ein fordel å halde i taumane både den tematiske breidda og den noko viltveksande strukturen, og heller gå djupare inn i sentrale problemstillingar. Mange av aktørane i romanen lever eit uforløyst liv, og romanen lid diverre til dels same lagnad.

Krigen som no rasar ikkje så langt frå oss, gjer fleire av romanens emne syrgjeleg aktuelle. Krig er ein særs menneskeleg aktivitet som slynger både nasjonar og livet til individa ut av kurs.

Sett med notidas augo verkar prologen, som skildrar 50-åras naivitet og framtidsoptimisme, nærast som eit trugsmål og minner oss om kva det endelege resultatet kan kome til å bli.

Guri Sørnes

Guri Sørnes er radioteknikar og litteraturvitar.

Ettersom Øyvind Vågnes er skribent i Dag og Tid, er boka hans meld av ein ekstern meldar.

Krigen som rasar ikkje så langt frå oss, gjer fleire av romanens emne syrgjeleg aktuelle.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis