Den gråtande syklisten
Laura Veirs har laga plate om tida etter brotet.
Laura Veirs har alltid vore ein sterk låtskrivar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Lauraveirs.com
Rock
Laura Veirs:
Found Light
Bella Union / Border
Eg veit det er dårleg timing, men det er likevel ein haustsong eg har på hjernen for tida: I «Autumn Song», som opnar årets sommaralbum frå Laura Veirs, Found Light, erklærer ho like godt sommaren for over i første verseline. Tida er inne for å lage ei liste, syng Veirs, ei oversikt over måtar å vere fri på, måtar å sleppe taket på – over alt ein veit no, som ein ikkje visste før.
Det var tidleg på hausten i 2019 at Veirs og ektemannen Tucker Martine gjekk frå kvarandre, og brotet mellom dei skal ha vore både konfliktfylt og komplisert. Ikkje berre hadde dei to barn i lag, også karrierane var filtra saman, i eit musikalsk samarbeid som hadde vart i to tiår.
Vegen vidare
I eit intervju med The Guardian for eit par år sidan fortalde Veirs at ho sykla rundt i Portland, der dei budde, idet forholdet fall frå kvarandre: «Eg tok til å kalle meg sjølv den gråtande syklisten», sa ho lakonisk til avisa.
Tre år seinare er altså Found Light her, ei plate pressemeldingane insisterer på at slike som meg ikkje skal kalle eit «skilsmissealbum». Eg skjøner kvifor, for sjølv om nokre av populærmusikkens største klassikarar har vore nett slike plater, så har dei noko tilbakeskodande over seg, medan dei nye songane til Veirs snarare dokumenterer tida som følgjer brotet, der noko nytt sakte, men sikkert er i emning, ei ny framtid det gradvis vert mogleg å førestille seg.
Utan Martine som medmusikar og produsent har dessutan Veirs kunna oppdage seg sjølv på nytt (med Shahzad Ismaily som medprodusent), og det tolvte studioalbumet hennar stakar på mange måtar ut eit nytt terreng, som i ei lydleggjering av lista ho set føre seg å lage i opningssporet.
Sterk låtskrivar
Det har vorte ei skikkeleg fin plate. Ein sterk låtskrivar har ho alltid vore, men kanskje har ho aldri vore råare og meir rett på enn i ein song som «Seaside Haiku», der det handlar om kor risikabelt det kan kjennest å gi av seg sjølv – og risikabelt høyrest det saktens ut også.
Det er noko utforskande over instrumenteringa på Found Light, som med det minimalistiske, men tindrande pianospelet på «Ring Song», det søkjande saksofonspelet på fleire songar, det gnistrande, skakke felespelet på «Time Will Show You» – og blåsarane og pianoet på nesten-instrumentalen «Komorebi».
Der My Echo (2020) sirkla inn det som var eit rått brot, kjennest Found Light meir som neste steg. Eg trur ikkje lenger Veirs er den gråtande syklisten.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Rock
Laura Veirs:
Found Light
Bella Union / Border
Eg veit det er dårleg timing, men det er likevel ein haustsong eg har på hjernen for tida: I «Autumn Song», som opnar årets sommaralbum frå Laura Veirs, Found Light, erklærer ho like godt sommaren for over i første verseline. Tida er inne for å lage ei liste, syng Veirs, ei oversikt over måtar å vere fri på, måtar å sleppe taket på – over alt ein veit no, som ein ikkje visste før.
Det var tidleg på hausten i 2019 at Veirs og ektemannen Tucker Martine gjekk frå kvarandre, og brotet mellom dei skal ha vore både konfliktfylt og komplisert. Ikkje berre hadde dei to barn i lag, også karrierane var filtra saman, i eit musikalsk samarbeid som hadde vart i to tiår.
Vegen vidare
I eit intervju med The Guardian for eit par år sidan fortalde Veirs at ho sykla rundt i Portland, der dei budde, idet forholdet fall frå kvarandre: «Eg tok til å kalle meg sjølv den gråtande syklisten», sa ho lakonisk til avisa.
Tre år seinare er altså Found Light her, ei plate pressemeldingane insisterer på at slike som meg ikkje skal kalle eit «skilsmissealbum». Eg skjøner kvifor, for sjølv om nokre av populærmusikkens største klassikarar har vore nett slike plater, så har dei noko tilbakeskodande over seg, medan dei nye songane til Veirs snarare dokumenterer tida som følgjer brotet, der noko nytt sakte, men sikkert er i emning, ei ny framtid det gradvis vert mogleg å førestille seg.
Utan Martine som medmusikar og produsent har dessutan Veirs kunna oppdage seg sjølv på nytt (med Shahzad Ismaily som medprodusent), og det tolvte studioalbumet hennar stakar på mange måtar ut eit nytt terreng, som i ei lydleggjering av lista ho set føre seg å lage i opningssporet.
Sterk låtskrivar
Det har vorte ei skikkeleg fin plate. Ein sterk låtskrivar har ho alltid vore, men kanskje har ho aldri vore råare og meir rett på enn i ein song som «Seaside Haiku», der det handlar om kor risikabelt det kan kjennest å gi av seg sjølv – og risikabelt høyrest det saktens ut også.
Det er noko utforskande over instrumenteringa på Found Light, som med det minimalistiske, men tindrande pianospelet på «Ring Song», det søkjande saksofonspelet på fleire songar, det gnistrande, skakke felespelet på «Time Will Show You» – og blåsarane og pianoet på nesten-instrumentalen «Komorebi».
Der My Echo (2020) sirkla inn det som var eit rått brot, kjennest Found Light meir som neste steg. Eg trur ikkje lenger Veirs er den gråtande syklisten.
Øyvind Vågnes
Øyvind Vågnes er forfattar og fast musikkskribent i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.
Foto: Heiko Junge / NTB
Effektivisering er ikkje berginga
Korleis gje bønder rettferdig inntekt når dei framleis skal vere sjølvstendig næringsdrivande?
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.