JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

«Brenn ho! Brenn ho!»

Hekseringen byr på eventyr og magi for store og små – med store og små.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
På Moster får du sjå ei familieframsyning med humor, spenning, dans, song, flammar, fyrverkeri og høge smell.

På Moster får du sjå ei familieframsyning med humor, spenning, dans, song, flammar, fyrverkeri og høge smell.

Foto: Mosteramfi.no

På Moster får du sjå ei familieframsyning med humor, spenning, dans, song, flammar, fyrverkeri og høge smell.

På Moster får du sjå ei familieframsyning med humor, spenning, dans, song, flammar, fyrverkeri og høge smell.

Foto: Mosteramfi.no

3156
20220812
3156
20220812

KompaniA / Moster Amfi

Ane Berentsen og Jørn Kvist:

Hekseringen

Musikk: Jørn Lavoll og Linn Kathrin Taklov; Regi og koreografi: Hilde Hoff Andersen; Kostymedesign: Lene Johannessen; Lysdesign: Simon Alvsvåg; Pyrodesign: Karianne Sørlie

Det vakre Moster Amfi er som skapt for ei framsyning som denne – i ei nedlagd marmorgruve. Tek du turen gjennom ein om lag 150 meter lang gruvegang, der det tidlegare har vore henta ut kalkstein, kjem du rett inn i amfiet – etter først å ha utsett deg for ymse skremsel i form av små hekser og trollmenn, kanskje også bøddelen sjølv.

Familiemusikalen Hekseringen tek oss tilbake til Bergen anno 1665, ei tid med heksejakt og heksebrenning og frykt blant folk – ei frykt somme maktpersonar visste å spele på og forsterke. Denne historia dreier seg ikkje om den mest vidgjetne av alle norske «hekser», Anne Pedersdotter, men ei fiktiv bestemor («Besta», spelt at Monica Kloster), som rett nok er heks, men av det slaget som har evna til å lækje og gjere godt.

Då ho blir arrestert og skal ende sine dagar på bålet, er det dotterdottera Kristina (Ronja Evina Haugen) og vennen hennar, Peder, (Adrian Tveita-Larsen) som må i aksjon for å freiste å redde henne frå flammene.

Den episodiske hovudhistoria er noko tynn, og stundom blir det i meste laget med løye og komiske påfunn. Det går utover framdrifta, men store, godt koreograferte masseopptrinn og vakre tablå syter for dynamikk og rørsle. Og når klokka går mot midnatt og natta langsamt senkar seg over Moster Amfi, er det som om trollskapen grip tak i oss alle. Farlege flammar og pyroteknikk, mellom annna ein brennande kross på bergveggen, forsterkar inntrykket.

Framsyninga får fint fram kor lett det er å suggerere massane når tilhøva ligg til rette for det, især i ei tid med frykt for det som er annleis. Då lyder eit taktfast «Brenn ho! Brenn ho!».

Ein forteljar (Nina Meldahl Olsen) opptrer med stor scenisk tryggleik og bind scenene saman. Ho beveger seg høgt og lågt på arenaen. Som dagleg leiar av Moster Amfi er ho på heimebane. Synge kan ho òg. Men den røysta som hevar seg over alle andre, eig Monica Kloster. Ho har rett nok inga røynsle som musikalartist, men heilt framand for song- og musikklivet er ho ikkje. Også forfattaren og musikaren Anders Totland gjer ein fin innsats som nattmann, og Stian Tønder, kjent frå den lokale revyscena, skaper ein biskop så slu og djevelsk som han skal vere.

Men stjerna i laget er 13 år gamle Ronja Evina Haugen i den krevjande rolla som Kristina. Både i spel og song meistrar ho oppgåva godt. Likeins gjer jamgamle Adrian Tveita-Larsen med sitt komiske talent ein god figur i kampen for å berge Besta.

Det er ei oppsetjing med berre amatørar, dette, om lag 80 i talet med stort og smått, men framsyninga verkar ikkje spesielt amatørmessig. Større og mindre massescener er godt koreograferte og blir gjennomførte med nokolunde presisjon (men heldigvis ikkje for mykje), og store og små veit kva dei har å gjere – og gjer det.

Jan H. Landro

Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

KompaniA / Moster Amfi

Ane Berentsen og Jørn Kvist:

Hekseringen

Musikk: Jørn Lavoll og Linn Kathrin Taklov; Regi og koreografi: Hilde Hoff Andersen; Kostymedesign: Lene Johannessen; Lysdesign: Simon Alvsvåg; Pyrodesign: Karianne Sørlie

Det vakre Moster Amfi er som skapt for ei framsyning som denne – i ei nedlagd marmorgruve. Tek du turen gjennom ein om lag 150 meter lang gruvegang, der det tidlegare har vore henta ut kalkstein, kjem du rett inn i amfiet – etter først å ha utsett deg for ymse skremsel i form av små hekser og trollmenn, kanskje også bøddelen sjølv.

Familiemusikalen Hekseringen tek oss tilbake til Bergen anno 1665, ei tid med heksejakt og heksebrenning og frykt blant folk – ei frykt somme maktpersonar visste å spele på og forsterke. Denne historia dreier seg ikkje om den mest vidgjetne av alle norske «hekser», Anne Pedersdotter, men ei fiktiv bestemor («Besta», spelt at Monica Kloster), som rett nok er heks, men av det slaget som har evna til å lækje og gjere godt.

Då ho blir arrestert og skal ende sine dagar på bålet, er det dotterdottera Kristina (Ronja Evina Haugen) og vennen hennar, Peder, (Adrian Tveita-Larsen) som må i aksjon for å freiste å redde henne frå flammene.

Den episodiske hovudhistoria er noko tynn, og stundom blir det i meste laget med løye og komiske påfunn. Det går utover framdrifta, men store, godt koreograferte masseopptrinn og vakre tablå syter for dynamikk og rørsle. Og når klokka går mot midnatt og natta langsamt senkar seg over Moster Amfi, er det som om trollskapen grip tak i oss alle. Farlege flammar og pyroteknikk, mellom annna ein brennande kross på bergveggen, forsterkar inntrykket.

Framsyninga får fint fram kor lett det er å suggerere massane når tilhøva ligg til rette for det, især i ei tid med frykt for det som er annleis. Då lyder eit taktfast «Brenn ho! Brenn ho!».

Ein forteljar (Nina Meldahl Olsen) opptrer med stor scenisk tryggleik og bind scenene saman. Ho beveger seg høgt og lågt på arenaen. Som dagleg leiar av Moster Amfi er ho på heimebane. Synge kan ho òg. Men den røysta som hevar seg over alle andre, eig Monica Kloster. Ho har rett nok inga røynsle som musikalartist, men heilt framand for song- og musikklivet er ho ikkje. Også forfattaren og musikaren Anders Totland gjer ein fin innsats som nattmann, og Stian Tønder, kjent frå den lokale revyscena, skaper ein biskop så slu og djevelsk som han skal vere.

Men stjerna i laget er 13 år gamle Ronja Evina Haugen i den krevjande rolla som Kristina. Både i spel og song meistrar ho oppgåva godt. Likeins gjer jamgamle Adrian Tveita-Larsen med sitt komiske talent ein god figur i kampen for å berge Besta.

Det er ei oppsetjing med berre amatørar, dette, om lag 80 i talet med stort og smått, men framsyninga verkar ikkje spesielt amatørmessig. Større og mindre massescener er godt koreograferte og blir gjennomførte med nokolunde presisjon (men heldigvis ikkje for mykje), og store og små veit kva dei har å gjere – og gjer det.

Jan H. Landro

Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Teikning: May Linn Clement

KunngjeringarKultur
Frank Tønnesen

Votten

Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis