JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Berre ein trompet

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jim O’Rourke.

Jim O’Rourke.

Foto: Grethe Nygaard

Jim O’Rourke.

Jim O’Rourke.

Foto: Grethe Nygaard

2288
20220819
2288
20220819

Tingingsverk

Eivind Lønning og Jim O’Rourke:

Most, Potentially All

billedgalleriet, torsdag

På fremste benk i Haugesund billedgalleri med dei store tresnitta av Ragna Misvær Grønstad som «bakteppe» opplever eg tingingsverket Most, Potentially All, samtalen Eivind Lønning har med eit lydspor komponert av Jim O’Rourke. Lydsporet er i stor grad sett saman av opptak med Lønning som O’Rourke har hatt liggjande. Desse to har utvikla eit nært samarbeid dei seinare åra, og no gjev O’Rourke venen sin utfordringa å samtala med seg sjølv.

Leik i studio

Før urframføringa tek til, har festivalleiar Andreas Risanger Meland og Lønning ein samtale om samarbeidet mellom sistnemnde og O’Rourke. Å leika seg i studio er eit uttrykk Lønning nyttar fleire gonger. Elles innleidde Meland med å røpa noko vesentleg om programprofilen til Sildajazz – alle skulle finna sine musikalske utfordingar i programmet, og tingingsverket til Lønning og O’Rourke var eit programinnslag der han måtte vedgå at han hadde tenkt mest på seg sjølv.

Me skal vera glade for at Meland ikkje gløymer å tenkja på seg sjølv. Most, Potentially All er i eit klang- og støyrike som i stor grad ber bumerket til trompeten. Spørsmålet som naudsynleg melder seg, er: Finst det grenser for kva Lønning kan få ut av ein trompet? Det gjer det sikkert, men etter kvart som verket utviklar seg, er det arsenalet av klangar, teknikkar og uttrykk som bergtek. Fridomen til å gjera kva ein vil med instrumentet vert kombinert med kjenslevar lytting. Innsatsane er noggrant avstemte.

Pulserande

Første del av verket vert avslutta med ein pulserande sekvens i bassregisteret, så tonar det heile ut, og ein får ein augneblinks pause, før andre del vert innleidd med lyden frå vassdropar eller glas som singlar på eit mørkt teppe av støy. Her syner Lønning igjen særs effektfull bruk av Harmon-muten, og i sekvensen etter tek han i bruk pikkolotrompeten. I denne delen gjorde lydmann Christian Obermayer ein framifrå jobb.

Etter gode 40 minuttar har Lønning lagt «farkosten» trygt til kai, og han kan ta imot begeistra applaus frå eit ikkje altfor talrikt publikum, men oppmodinga vår til Andreas Risanger Meland er likevel: Ikkje slutt med å tenkja på deg sjølv, i alle fall ikkje så lenge du er festivalsjef for Sildajazz.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Tingingsverk

Eivind Lønning og Jim O’Rourke:

Most, Potentially All

billedgalleriet, torsdag

På fremste benk i Haugesund billedgalleri med dei store tresnitta av Ragna Misvær Grønstad som «bakteppe» opplever eg tingingsverket Most, Potentially All, samtalen Eivind Lønning har med eit lydspor komponert av Jim O’Rourke. Lydsporet er i stor grad sett saman av opptak med Lønning som O’Rourke har hatt liggjande. Desse to har utvikla eit nært samarbeid dei seinare åra, og no gjev O’Rourke venen sin utfordringa å samtala med seg sjølv.

Leik i studio

Før urframføringa tek til, har festivalleiar Andreas Risanger Meland og Lønning ein samtale om samarbeidet mellom sistnemnde og O’Rourke. Å leika seg i studio er eit uttrykk Lønning nyttar fleire gonger. Elles innleidde Meland med å røpa noko vesentleg om programprofilen til Sildajazz – alle skulle finna sine musikalske utfordingar i programmet, og tingingsverket til Lønning og O’Rourke var eit programinnslag der han måtte vedgå at han hadde tenkt mest på seg sjølv.

Me skal vera glade for at Meland ikkje gløymer å tenkja på seg sjølv. Most, Potentially All er i eit klang- og støyrike som i stor grad ber bumerket til trompeten. Spørsmålet som naudsynleg melder seg, er: Finst det grenser for kva Lønning kan få ut av ein trompet? Det gjer det sikkert, men etter kvart som verket utviklar seg, er det arsenalet av klangar, teknikkar og uttrykk som bergtek. Fridomen til å gjera kva ein vil med instrumentet vert kombinert med kjenslevar lytting. Innsatsane er noggrant avstemte.

Pulserande

Første del av verket vert avslutta med ein pulserande sekvens i bassregisteret, så tonar det heile ut, og ein får ein augneblinks pause, før andre del vert innleidd med lyden frå vassdropar eller glas som singlar på eit mørkt teppe av støy. Her syner Lønning igjen særs effektfull bruk av Harmon-muten, og i sekvensen etter tek han i bruk pikkolotrompeten. I denne delen gjorde lydmann Christian Obermayer ein framifrå jobb.

Etter gode 40 minuttar har Lønning lagt «farkosten» trygt til kai, og han kan ta imot begeistra applaus frå eit ikkje altfor talrikt publikum, men oppmodinga vår til Andreas Risanger Meland er likevel: Ikkje slutt med å tenkja på deg sjølv, i alle fall ikkje så lenge du er festivalsjef for Sildajazz.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Teikning: May Linn Clement

KunngjeringarKultur
Frank Tønnesen

Votten

Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis