JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Alvorsamt

Quatuor van Kuijk framførte Quartetto serioso med energisk gestus.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Quatuor van Kuijk i Kvinnehrad kyrkje.

Quatuor van Kuijk i Kvinnehrad kyrkje.

Foto: Liv Øvland

Quatuor van Kuijk i Kvinnehrad kyrkje.

Quatuor van Kuijk i Kvinnehrad kyrkje.

Foto: Liv Øvland

1304
20220715
1304
20220715

Konsert

Ludwig van Beethoven:

Kvartett, sonate og trio

Víkingur Ólafsson, klaver; Kristian Bezuidenhout, hammarklaver; Quatuor van Kuijk; mfl.
Kvinnherad kyrkje i Rosendal, fredag 8. juli

Beethoven gav berre éin av dei 16 strykekvartettane sine tilnamn, nemleg nr. 11 i f-moll frå 1810, som han kalla Quartetto serioso. Opningssatsen «Allegro con brio» byrjar med eit dystert brak der alle instrumenta spelar unisont (same melodi), før det kjem ein abrupt pause. Quatuor van Kuijk spelte med energisk gestus og skapte ein verknadsfull kontrast til den lågmælte andresatsen «Allegretto». Diverre sat ikkje intonasjonen heilt som han skulle, særleg i dei snøgge partia.

Også i den lange «Erkehertugtrioen» i B-dur, op. 97, etter pausen, var det litt rusk. Samspelet mellom fiolinisten Antje Weithaas, cellisten Steven Isserlis og pianisten Víkingur Ólafsson halta til tider. (Den opphavlege cellisten hadde på kort varsel måtta bytast ut på grunn av korona.)

Høgdepunktet var difor Sonate for klaver og fiolin nr. 10 i G-dur, op 96, med fiolinisten Alina Ibragimova og Kristian Bezuidenhout på hammarklaver. Hammarklaverets linne klang gjorde at fiolinisten kunne boltra seg med fine nyansar i piano-partia.

Sjur Haga Bringeland

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Konsert

Ludwig van Beethoven:

Kvartett, sonate og trio

Víkingur Ólafsson, klaver; Kristian Bezuidenhout, hammarklaver; Quatuor van Kuijk; mfl.
Kvinnherad kyrkje i Rosendal, fredag 8. juli

Beethoven gav berre éin av dei 16 strykekvartettane sine tilnamn, nemleg nr. 11 i f-moll frå 1810, som han kalla Quartetto serioso. Opningssatsen «Allegro con brio» byrjar med eit dystert brak der alle instrumenta spelar unisont (same melodi), før det kjem ein abrupt pause. Quatuor van Kuijk spelte med energisk gestus og skapte ein verknadsfull kontrast til den lågmælte andresatsen «Allegretto». Diverre sat ikkje intonasjonen heilt som han skulle, særleg i dei snøgge partia.

Også i den lange «Erkehertugtrioen» i B-dur, op. 97, etter pausen, var det litt rusk. Samspelet mellom fiolinisten Antje Weithaas, cellisten Steven Isserlis og pianisten Víkingur Ólafsson halta til tider. (Den opphavlege cellisten hadde på kort varsel måtta bytast ut på grunn av korona.)

Høgdepunktet var difor Sonate for klaver og fiolin nr. 10 i G-dur, op 96, med fiolinisten Alina Ibragimova og Kristian Bezuidenhout på hammarklaver. Hammarklaverets linne klang gjorde at fiolinisten kunne boltra seg med fine nyansar i piano-partia.

Sjur Haga Bringeland

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Teikning: May Linn Clement

KunngjeringarKultur
Frank Tønnesen

Votten

Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis