JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Å eg veit meg ein familie

Det skal godt gjerast å ikkje falla for Brødrene Johansen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
To av dei fem brørene Johansen: Jan Ivar er fiskar, Idar er geitebonde.

To av dei fem brørene Johansen: Jan Ivar er fiskar, Idar er geitebonde.

Foto: Koko Film

To av dei fem brørene Johansen: Jan Ivar er fiskar, Idar er geitebonde.

To av dei fem brørene Johansen: Jan Ivar er fiskar, Idar er geitebonde.

Foto: Koko Film

3407
20230505
3407
20230505

Dokumentar

Regi: Trude Ottersen

Brødrene Johansen

Med: familien Johansen og vener
Kinofilm

Kråkrø, ei øy nord for Harstad: På ein geitegard ved fjorden bur Idar og Jan Ivar (begge i førtiåra) med mor og far. Bygda har 25 innbyggjarar, mellom andre bestekompisen til Jan Ivar, Birger, på nokre og åtti. Det einaste som skjer her, er sjølve livet.

Før i notida

Inntil koparnettet vart kopla frå i januar i år, så hadde faktisk 115.000 norske heimar innlagd telefon, ein av desse var heimen til familien Johansen. Her gjer dei det på gamlemåten. Eller iallfall har dei gjort det lenge. Mor Kjellrun og far Einar har oppdrege sju ungar på garden, ein oppvekst med mykje fisk og lite uviktig prat, og ein viss skepsis til det utanfor bygda.

Faren er skeptisk til unge kvinnfolk no til dags som driv og drikk, men då er Jan Ivar der og påpeikar at det er no ikkje berre kvinnfolka som drikk, og det er no heller ikkje berre unge folk, det er vel så mange gamle alkisar. Det ligg eit roleg opprør i det han seier. «La dei berre sitje og gruble, tidene forandrar seg», seier Jan Ivar mens han ror båten utover fjorden for å dra garn – akkurat som for hundre år sidan. Det er så fint og så reflektert og til refleksjon.

Folk ved fjorden 2

Det er på ingen måte fritt for assosiasjonar til Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, eller Norge rundt, for den del. Særleg musikken kunne med fordel vore skrudd til hakket mindre sentimentalt og sidrumpa, og forteljarstemma kunne vore ørlite mindre barne-TV-aktig, om eg skal tillata meg å vera ærleg, men dette til sides, eg skal seia kven som er ærleg!

Det er den nydelege familien Johansen, og hatten så inderleg av for ho bak den forteljarstemma som har fått eit slikt unikt innblikk i kvardagslivet til Johansens. Du skal ha oppbygd bra med tillit for å få lov å vera så til stades og samtidig så lite i vegen. Regissør Trude Ottersen kan dette, noko ho beviste med sin førre film, Ishavsblod (2016) om dei siste selfangarane.

Det er sjølvsagt trist at ho sannsynlegvis har plenty materiale framover i karrieren, om ho vil halda fram med å dokumentera tider som svinn og med det tradisjonar, yrkesgrupper og ikkje minst folk. Kven skal bu i Kråkrø viss alle endar i «Dauingboka»?

Balansekunst

For min del kunne Ottersen gjerne laga ein oppfølgjar som berre handlar om «Dauingboka», dette kuriøse verket til Jan Ivar og bestekompisen Birger. Faktisk kunne eg godt sett ein dokumentar om kvar av familiemedlemmene, for det er jo akkurat dette: Når du har så bra fotografar til å fanga folka på film, flinke klipparar og ein regissør som verkeleg veit kva prosjektet er, og kan kunsten å fortelja, så kan du nesten laga film om kva som helst.

Og kva er meir interessant enn menneskelagnader? Det skadar ikkje at naturen er så vakker at ein nesten ikkje klarar la vera å googla reiseruter og prisar for turar til Nord-Noreg. Faren med oppfølgjarar er kan hende freistinga til å gå over streken, for balansen mellom sentimentalitet og realisme er viktig. Det kunne så lett vorte ein film om raringar og bygdeoriginalar, men Brødrene Johansen ser berre slik ut på plakaten. Filmen held seg på ei vakker, tynn linje der ein sjølv kan bestemma kva side ein vil sjå ned på som publikum.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, programskapar, kulturarbeidar og fast film­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Dokumentar

Regi: Trude Ottersen

Brødrene Johansen

Med: familien Johansen og vener
Kinofilm

Kråkrø, ei øy nord for Harstad: På ein geitegard ved fjorden bur Idar og Jan Ivar (begge i førtiåra) med mor og far. Bygda har 25 innbyggjarar, mellom andre bestekompisen til Jan Ivar, Birger, på nokre og åtti. Det einaste som skjer her, er sjølve livet.

Før i notida

Inntil koparnettet vart kopla frå i januar i år, så hadde faktisk 115.000 norske heimar innlagd telefon, ein av desse var heimen til familien Johansen. Her gjer dei det på gamlemåten. Eller iallfall har dei gjort det lenge. Mor Kjellrun og far Einar har oppdrege sju ungar på garden, ein oppvekst med mykje fisk og lite uviktig prat, og ein viss skepsis til det utanfor bygda.

Faren er skeptisk til unge kvinnfolk no til dags som driv og drikk, men då er Jan Ivar der og påpeikar at det er no ikkje berre kvinnfolka som drikk, og det er no heller ikkje berre unge folk, det er vel så mange gamle alkisar. Det ligg eit roleg opprør i det han seier. «La dei berre sitje og gruble, tidene forandrar seg», seier Jan Ivar mens han ror båten utover fjorden for å dra garn – akkurat som for hundre år sidan. Det er så fint og så reflektert og til refleksjon.

Folk ved fjorden 2

Det er på ingen måte fritt for assosiasjonar til Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, eller Norge rundt, for den del. Særleg musikken kunne med fordel vore skrudd til hakket mindre sentimentalt og sidrumpa, og forteljarstemma kunne vore ørlite mindre barne-TV-aktig, om eg skal tillata meg å vera ærleg, men dette til sides, eg skal seia kven som er ærleg!

Det er den nydelege familien Johansen, og hatten så inderleg av for ho bak den forteljarstemma som har fått eit slikt unikt innblikk i kvardagslivet til Johansens. Du skal ha oppbygd bra med tillit for å få lov å vera så til stades og samtidig så lite i vegen. Regissør Trude Ottersen kan dette, noko ho beviste med sin førre film, Ishavsblod (2016) om dei siste selfangarane.

Det er sjølvsagt trist at ho sannsynlegvis har plenty materiale framover i karrieren, om ho vil halda fram med å dokumentera tider som svinn og med det tradisjonar, yrkesgrupper og ikkje minst folk. Kven skal bu i Kråkrø viss alle endar i «Dauingboka»?

Balansekunst

For min del kunne Ottersen gjerne laga ein oppfølgjar som berre handlar om «Dauingboka», dette kuriøse verket til Jan Ivar og bestekompisen Birger. Faktisk kunne eg godt sett ein dokumentar om kvar av familiemedlemmene, for det er jo akkurat dette: Når du har så bra fotografar til å fanga folka på film, flinke klipparar og ein regissør som verkeleg veit kva prosjektet er, og kan kunsten å fortelja, så kan du nesten laga film om kva som helst.

Og kva er meir interessant enn menneskelagnader? Det skadar ikkje at naturen er så vakker at ein nesten ikkje klarar la vera å googla reiseruter og prisar for turar til Nord-Noreg. Faren med oppfølgjarar er kan hende freistinga til å gå over streken, for balansen mellom sentimentalitet og realisme er viktig. Det kunne så lett vorte ein film om raringar og bygdeoriginalar, men Brødrene Johansen ser berre slik ut på plakaten. Filmen held seg på ei vakker, tynn linje der ein sjølv kan bestemma kva side ein vil sjå ned på som publikum.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, programskapar, kulturarbeidar og fast film­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Teikning: May Linn Clement

KunngjeringarKultur
Frank Tønnesen

Votten

Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis