JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Tungrodd lakrisbåt

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2366
20230421
2366
20230421

Danskebåten og ei rad andre båtar, som bergingsbåtar, fiskebåtar, snøggbåtar og ubåtar, kan vera i sving heile året. Båtfolket plar gå i båtane om våren, og då tenkjer eg ikkje på livbåtane, men fritidsbåtane eller småbåtane. Å vera i lystbåt er utan tvil mest lysteleg i sumarhalvåret. Nokre kosar seg storleg med båtpåske òg, medan andre sit i solveggen på hytta og et appelsinbåtar.

Båt er ei av dei vanlegaste nemningane for ‘farkost på vatnet’, saman med skip. Hovudregelen er at skip viser til større farkostar enn båt, men orda kan òg vera synonyme (tankbåt = tankskip). Båt er eit kulturord som har sigla inn i mange ulike mål. Frå gamalengelsk har det kome inn i den romanske ætta, jamfør ord som fransk bateau og italiensk battello. Truleg kom det òg inn i norrønt frå gamalengelsk, eller so gjekk lånet andre vegen. Men kva for røter har ordet?

Eitt framlegg er at båt (norr. bátr) heng i hop med verbet bita og hadde grunntydinga ‘det å lata båten bita seg fast i sjøen mot vinden’. Ei av tydingane til norrønt bíta var just ‘kryssa, sigla opp mot vinden’. Nokre gissar at båt fyrst viste til noko uhandgripeleg (‘det å styra mot vinden, kryssing’), som med tida vart meir handgripeleg (‘fargreie ein kan styra mot vinden med’). Ei rad andre teoriar finst òg, til dømes at båt opphavleg tydde ‘kløyvd (og uthola) trestomn’.

I dag får veg- og brubyggjarane meir merksemd enn båtbyggjarane. Å køyra bil treng ikkje vera tryggare enn å ta båten, men me slepp i alle fall at fullsette kyrkjebåtar velt, so mest ei heil grend stryk med. Det er fint å tenkja på – fram til me kjem på at båtflyktningar vert sende ut på havet i skrøpelege gummibåtar. Mange biletlege seiemåtar med båt har just med fare å gjera, til dømes «det er so vidt båten ber». Ofte er det lurt å «sitja stille i båten», og dei som «er i same båt», er i den same (farlege, vanskelege) stoda.

«Gjeva på båten» er ei omlaging av nederlandsk bot geven (‘gjeva, fira tau’). Elles har robåten skjenkt oss mange vendingar. Nokre ror seg for langt utpå og må fossro frå utsegnene sine. Dei ror og ror! Kan henda greier dei å ro seg i land att eller jamvel ro det heile pent i land. «Det er tungt å ro med spett», vert det sagt. Og «det er ein lat mann som et seg sveitt og ror seg kald».

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Danskebåten og ei rad andre båtar, som bergingsbåtar, fiskebåtar, snøggbåtar og ubåtar, kan vera i sving heile året. Båtfolket plar gå i båtane om våren, og då tenkjer eg ikkje på livbåtane, men fritidsbåtane eller småbåtane. Å vera i lystbåt er utan tvil mest lysteleg i sumarhalvåret. Nokre kosar seg storleg med båtpåske òg, medan andre sit i solveggen på hytta og et appelsinbåtar.

Båt er ei av dei vanlegaste nemningane for ‘farkost på vatnet’, saman med skip. Hovudregelen er at skip viser til større farkostar enn båt, men orda kan òg vera synonyme (tankbåt = tankskip). Båt er eit kulturord som har sigla inn i mange ulike mål. Frå gamalengelsk har det kome inn i den romanske ætta, jamfør ord som fransk bateau og italiensk battello. Truleg kom det òg inn i norrønt frå gamalengelsk, eller so gjekk lånet andre vegen. Men kva for røter har ordet?

Eitt framlegg er at båt (norr. bátr) heng i hop med verbet bita og hadde grunntydinga ‘det å lata båten bita seg fast i sjøen mot vinden’. Ei av tydingane til norrønt bíta var just ‘kryssa, sigla opp mot vinden’. Nokre gissar at båt fyrst viste til noko uhandgripeleg (‘det å styra mot vinden, kryssing’), som med tida vart meir handgripeleg (‘fargreie ein kan styra mot vinden med’). Ei rad andre teoriar finst òg, til dømes at båt opphavleg tydde ‘kløyvd (og uthola) trestomn’.

I dag får veg- og brubyggjarane meir merksemd enn båtbyggjarane. Å køyra bil treng ikkje vera tryggare enn å ta båten, men me slepp i alle fall at fullsette kyrkjebåtar velt, so mest ei heil grend stryk med. Det er fint å tenkja på – fram til me kjem på at båtflyktningar vert sende ut på havet i skrøpelege gummibåtar. Mange biletlege seiemåtar med båt har just med fare å gjera, til dømes «det er so vidt båten ber». Ofte er det lurt å «sitja stille i båten», og dei som «er i same båt», er i den same (farlege, vanskelege) stoda.

«Gjeva på båten» er ei omlaging av nederlandsk bot geven (‘gjeva, fira tau’). Elles har robåten skjenkt oss mange vendingar. Nokre ror seg for langt utpå og må fossro frå utsegnene sine. Dei ror og ror! Kan henda greier dei å ro seg i land att eller jamvel ro det heile pent i land. «Det er tungt å ro med spett», vert det sagt. Og «det er ein lat mann som et seg sveitt og ror seg kald».

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Foto: Heiko Junge / NTB

LandbrukSamfunn
Per Anders Todal

Jordskjelvet

Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Foto: Heiko Junge / NTB

IntervjuSamfunn
Sofie May Rånes

Moralske kvalar

Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin
Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis