JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Ski og sjakk

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Bobby Fischer får skiinstruksjonar på flatmark, nedst i bakken.

Bobby Fischer får skiinstruksjonar på flatmark, nedst i bakken.

Bobby Fischer får skiinstruksjonar på flatmark, nedst i bakken.

Bobby Fischer får skiinstruksjonar på flatmark, nedst i bakken.

2223
20230310
2223
20230310

Eg har alltid lika sjakk og ski best. Eg lika å lesa bøker om ski- og sjakk-VM frå 1950-talet og utover. Det var noko med materialet dei nytta, det var så enkelt: treski og trebrikker. Det var ikkje pengar i sportane, korkje i ski eller i sjakk. Det var uskuld utan doping og mobiltelefonjuks. Det fanst ikkje hjelpemiddel som fluor og databasar.

Eg lika at sportane var så eksklusive, berre for dei innvigde. Store land som Kina, India og USA var ikkje med. Om det dukka opp ein amerikanar, vart det bråk (Bill Koch, Bobby Fischer). Ski og sjakk er i eit større perspektiv heilt uviktige for sivilisasjonen, nesten meiningslause, og difor er det berre naturleg at mange ikkje driv med ski og sjakk.

I dag kan ein ha sympati med ski og sjakk når sportane ligg på dødsleiet. Kampen mot klima og kunstig intelligens er umogleg å vinna. Alt i år, i 2023, vantar interessa for dei offisielle meisterskapane.

Under det interskandinaviske ski-VM førre veke gløymde eg å sjå stafettane og femmila. Det har aldri skjedd meg før. Når russaren Jan Nepomnjasjtsjij møter kinesaren Ding Liren til VM-kamp i Astana, Kasakhstan, frå 7. april, vil interessa frå Vesten vera rekordlåg. Det russiske sjakkforbundet melde nyleg overgang frå Europa til Asia, slik at VM-kampen vert ein heilasiatisk diktatorfest.

Og så spørsmålet alle lurer på: Kven er best i kombinert, altså ski og sjakk? Utan å kontakta Ski sjakklubb utanfor Oslo veit eg svaret. Vinnaren, som i VM i Planica, må vera norsk: Magnus Carlsen har best teknikk i klassisk, skøyting og på brettet. Læremeisteren Simen Agdestein var òg ein god skilaupar med mange pokalar frå renn i barndomen.

Carlsen førebudde seg til VM-kampane i 2014 (mot Anand) og 2018 (mot Caruana) med skitrening. Og i romjula i fjor i Almaty vart Carlsen verdsmeister i lyn­­­sjakk jamvel om han kom for seint til fyrste runde av di han hadde stått på ski! Sjakk-klokka gav han berre 30 sekund på heile partiet, men det var nok til siger. (Rett nok hadde Carlsen stått alpint, og det er eigenleg ikkje uskuldsreint nok for denne stubben.)

Kva med Sovjet? Var ikkje dei gode i både ski og sjakk? Jau, det vert tema i ei seinare spalte.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonalmeister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eg har alltid lika sjakk og ski best. Eg lika å lesa bøker om ski- og sjakk-VM frå 1950-talet og utover. Det var noko med materialet dei nytta, det var så enkelt: treski og trebrikker. Det var ikkje pengar i sportane, korkje i ski eller i sjakk. Det var uskuld utan doping og mobiltelefonjuks. Det fanst ikkje hjelpemiddel som fluor og databasar.

Eg lika at sportane var så eksklusive, berre for dei innvigde. Store land som Kina, India og USA var ikkje med. Om det dukka opp ein amerikanar, vart det bråk (Bill Koch, Bobby Fischer). Ski og sjakk er i eit større perspektiv heilt uviktige for sivilisasjonen, nesten meiningslause, og difor er det berre naturleg at mange ikkje driv med ski og sjakk.

I dag kan ein ha sympati med ski og sjakk når sportane ligg på dødsleiet. Kampen mot klima og kunstig intelligens er umogleg å vinna. Alt i år, i 2023, vantar interessa for dei offisielle meisterskapane.

Under det interskandinaviske ski-VM førre veke gløymde eg å sjå stafettane og femmila. Det har aldri skjedd meg før. Når russaren Jan Nepomnjasjtsjij møter kinesaren Ding Liren til VM-kamp i Astana, Kasakhstan, frå 7. april, vil interessa frå Vesten vera rekordlåg. Det russiske sjakkforbundet melde nyleg overgang frå Europa til Asia, slik at VM-kampen vert ein heilasiatisk diktatorfest.

Og så spørsmålet alle lurer på: Kven er best i kombinert, altså ski og sjakk? Utan å kontakta Ski sjakklubb utanfor Oslo veit eg svaret. Vinnaren, som i VM i Planica, må vera norsk: Magnus Carlsen har best teknikk i klassisk, skøyting og på brettet. Læremeisteren Simen Agdestein var òg ein god skilaupar med mange pokalar frå renn i barndomen.

Carlsen førebudde seg til VM-kampane i 2014 (mot Anand) og 2018 (mot Caruana) med skitrening. Og i romjula i fjor i Almaty vart Carlsen verdsmeister i lyn­­­sjakk jamvel om han kom for seint til fyrste runde av di han hadde stått på ski! Sjakk-klokka gav han berre 30 sekund på heile partiet, men det var nok til siger. (Rett nok hadde Carlsen stått alpint, og det er eigenleg ikkje uskuldsreint nok for denne stubben.)

Kva med Sovjet? Var ikkje dei gode i både ski og sjakk? Jau, det vert tema i ei seinare spalte.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonalmeister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis