Orden i sysakene
Me kan sy saman eit skriftstykke utan å røra ei synål og byda nokon skreddarsydde løysingar endå me ikkje er skreddarar. Vonde tunger vil ha det til at syklubbar driv meir med slarv enn sying.
Om me saumfer slike utsegner, ser me at dei ofte botnar i eit tvilsamt kvinnesyn. Det er elles fullt mogleg å tala og sy samstundes, og mange karar driv med saum og hevdar seg i symeisterskapane. Sying er i vinden! Verbet sauma er det ikkje.
Sy og sauma kjem av same rota og har same hovudtydinga (‘festa i hop med nål og tråd’), so kan henda er det eitt feitt kven av dei me nyttar. Men det er sauma som har stått sterkast hjå oss. I norrøne kjelder ser me mest ikkje snurten av sy, medan sauma er lett å finna. Det er det ordet islendingar og færøyingar nyttar (isl. sauma, fær. seyma). Sy svingar seg i skandinavisk og i engelsk (sew). Ordet fanst i tysk, men vart tidleg borttrengt av nähen (nærskyldt nål). Vårt sy kjem nok frå dansk. Det har like fullt kara seg inn i Norske Ordsprog: «Di finare ty, di seinare å sy.»
Den gåtefulle rota som har gjeve oss sy, saum og sauma, har elles gjeve oss syl. Kan henda høyrer sysla til her òg. Sysla kan fyrst ha vorte nytta om vanlege verksemder som sauming, samanbinding og nagling, og so har den vide tydinga ‘arbeid, verksemd’ vakse fram herifrå. Substantivet saum står i alle høve støtt og har ikkje gått opp i saumen enno. Dei eldste tydingane er ‘sying’ og ‘rad av sting’, medan tydinga ‘spikar’ er yngre (jf. hesteskosaum, båtsaum).
Bokstavleg og biletleg bruk av sy-ord kan føya seg saumlaust i kvarandre: Ei sydame kan sy puter på systova og sy puter under armane på sonen når ho er heime. Fleirtalet av dei som går noko(n) etter i saumane, gjer det i biletleg tyding. Merk elles at sidemålet har søm («lære søm», «gå etter i sømmene»), men saumfare. Forma sømfare har vore nytta, men ikkje mykje.
Den biletlege syinga er mestsom berre småe sting i eit hav av handfast saum. Her finst hardangersaum, kastesaum, krossaum, maskinsaum, målsaum, perlesaum, prydsaum, sikksakksaum og mangt anna. Me syr eit plagg inn eller ut, syr i ein knapp, syr på ein lapp, kjøper handsydde skor, fasongsydd skjorte eller ferdigsydde gardiner. Når me høyrer at nokon «måtte sy», går me ut frå at det var helsepersonell som sauma.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Me kan sy saman eit skriftstykke utan å røra ei synål og byda nokon skreddarsydde løysingar endå me ikkje er skreddarar. Vonde tunger vil ha det til at syklubbar driv meir med slarv enn sying.
Om me saumfer slike utsegner, ser me at dei ofte botnar i eit tvilsamt kvinnesyn. Det er elles fullt mogleg å tala og sy samstundes, og mange karar driv med saum og hevdar seg i symeisterskapane. Sying er i vinden! Verbet sauma er det ikkje.
Sy og sauma kjem av same rota og har same hovudtydinga (‘festa i hop med nål og tråd’), so kan henda er det eitt feitt kven av dei me nyttar. Men det er sauma som har stått sterkast hjå oss. I norrøne kjelder ser me mest ikkje snurten av sy, medan sauma er lett å finna. Det er det ordet islendingar og færøyingar nyttar (isl. sauma, fær. seyma). Sy svingar seg i skandinavisk og i engelsk (sew). Ordet fanst i tysk, men vart tidleg borttrengt av nähen (nærskyldt nål). Vårt sy kjem nok frå dansk. Det har like fullt kara seg inn i Norske Ordsprog: «Di finare ty, di seinare å sy.»
Den gåtefulle rota som har gjeve oss sy, saum og sauma, har elles gjeve oss syl. Kan henda høyrer sysla til her òg. Sysla kan fyrst ha vorte nytta om vanlege verksemder som sauming, samanbinding og nagling, og so har den vide tydinga ‘arbeid, verksemd’ vakse fram herifrå. Substantivet saum står i alle høve støtt og har ikkje gått opp i saumen enno. Dei eldste tydingane er ‘sying’ og ‘rad av sting’, medan tydinga ‘spikar’ er yngre (jf. hesteskosaum, båtsaum).
Bokstavleg og biletleg bruk av sy-ord kan føya seg saumlaust i kvarandre: Ei sydame kan sy puter på systova og sy puter under armane på sonen når ho er heime. Fleirtalet av dei som går noko(n) etter i saumane, gjer det i biletleg tyding. Merk elles at sidemålet har søm («lære søm», «gå etter i sømmene»), men saumfare. Forma sømfare har vore nytta, men ikkje mykje.
Den biletlege syinga er mestsom berre småe sting i eit hav av handfast saum. Her finst hardangersaum, kastesaum, krossaum, maskinsaum, målsaum, perlesaum, prydsaum, sikksakksaum og mangt anna. Me syr eit plagg inn eller ut, syr i ein knapp, syr på ein lapp, kjøper handsydde skor, fasongsydd skjorte eller ferdigsydde gardiner. Når me høyrer at nokon «måtte sy», går me ut frå at det var helsepersonell som sauma.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?
Foto: Javad Parsa / NTB
«Visste du at vi held på å tillate bruk og omsetning av genmodifiserte organismar i Noreg?»
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Risikoen for seinfølger etter covid-19 har falle dramatisk, og det er ikkje grunn til å tru at han aukar med gjentatte infeksjonar
Katja Oskamp er fødd i Leipzig og voks opp i Berlin. Ho studerte teatervitskap og arbeidde som teaterregissør før ho vart forfattar.
Foto: Paula Winkler
«Oskamps aksept og varme smittar, og vi les med interesse om inngrodde neglar og hammartær.»
Ameline med den fyrstefødde, Symra, i 2018.
Foto: Svein Gjerdåker
Dag og Tid-kua Ameline er daud
Ein morgon i mars låg Ameline daud i fjøset til Hilde og Lars Selheim på Voss.
Kjønnsfilosof Judith Butler
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Feltnotat frå kulturkrigane
Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt.