Opportunistane
Bogoljubov og Alekhin møttest til VM-oppgjer i Berlin 1929.
Dei ville helst berre spela sjakk, men levde i ei tid då verdshistoria var nådelaus. Det gjekk ikkje bra for prestesonen Jefim Bogoljubov frå Kyiv og adelsguten Aleksandr Alekhin frå Moskva.
Under turneringa i tyske Manheim i 1914 braut den fyrste verdskrigen ut, og spelarane frå Tsar-Russland vart internerte. Den fyrste tida i fangenskap var spartansk, utan bøker eller sjakkbrett. Alekhin og Bogoljubov hadde ikkje noko val: Dei spela blindsjakk mot kvarandre timar i strekk på eit nivå ein ikkje hadde sett før.
Alekhin kom seg heim til Russland, noko han skulle angra på då han nesten miste livet under borgarkrigen, medan Bogoljubov vart verande i tysk husarrest. Slik kunne Bogoljubov trena sjakk i fire lange år, dei beste åra i hans liv. Då han kunne reisa fritt i 1918, var han klar for å kjempa om verdsmeistertittelen.
Bogoljubov lika seg i Tyskland, der han gifta seg. Fyrst i 1924 sette han seg ved sjakkbrettet i Sovjetunionen. Bogoljubov var smigra av sjakksatsinga til kommunistane og sa ja til sovjetisk statsborgarskap. Han vann sovjetmeisterskapen suverent i både 1924 og 1925.
Men attende hos familien i Tyskland fekk han problem med det raude sovjetiske passet og vart difor tysk statsborgar frå 1926. Året etter vart den nye franskmannen, den «kvite» emigranten Alekhin, verdsmeister i sjakk. I to VM-kampar i 1929 og 1934 utfordra Bogoljubov den gamle blindsjakkpartnaren, men tapte.
For båe to vart den andre verdskrigen ein moralsk katastrofe. Bogoljubov melde seg inn i nazipartiet og arbeidde som ukrainsk/russisk tolk for tyskarane i Polen. Alekhin var aktiv nazist og skreiv antisemittiske artiklar.
Alekhin døydde einsam på eit hotellrom i 1946 med eit øydelagt ettermæle. Bogoljubov gjekk under radaren og lukkast vitja Sovjetunionen som sjakkgjest like før han døydde i 1952.
Som alle sjakkspelarar har eg alltid vore medveten om Alekhins veg mot undergangen. Bogoljubov har vore meir komplisert. Vi visste at han spela og treivst i tyske turneringar under krigen, men det gjorde òg den estiske «helten» Paul Keres, den «snille» nederlandske verdsmeisteren Max Euwe og det sterke svenske landslaget.
Nyare arkivmateriale frå den sveitsiske historikaren Christian Rohrer syner at Bogoljubov spela ei nedrig rolle i det tyske krigsmaskineriet i Polen.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Dei ville helst berre spela sjakk, men levde i ei tid då verdshistoria var nådelaus. Det gjekk ikkje bra for prestesonen Jefim Bogoljubov frå Kyiv og adelsguten Aleksandr Alekhin frå Moskva.
Under turneringa i tyske Manheim i 1914 braut den fyrste verdskrigen ut, og spelarane frå Tsar-Russland vart internerte. Den fyrste tida i fangenskap var spartansk, utan bøker eller sjakkbrett. Alekhin og Bogoljubov hadde ikkje noko val: Dei spela blindsjakk mot kvarandre timar i strekk på eit nivå ein ikkje hadde sett før.
Alekhin kom seg heim til Russland, noko han skulle angra på då han nesten miste livet under borgarkrigen, medan Bogoljubov vart verande i tysk husarrest. Slik kunne Bogoljubov trena sjakk i fire lange år, dei beste åra i hans liv. Då han kunne reisa fritt i 1918, var han klar for å kjempa om verdsmeistertittelen.
Bogoljubov lika seg i Tyskland, der han gifta seg. Fyrst i 1924 sette han seg ved sjakkbrettet i Sovjetunionen. Bogoljubov var smigra av sjakksatsinga til kommunistane og sa ja til sovjetisk statsborgarskap. Han vann sovjetmeisterskapen suverent i både 1924 og 1925.
Men attende hos familien i Tyskland fekk han problem med det raude sovjetiske passet og vart difor tysk statsborgar frå 1926. Året etter vart den nye franskmannen, den «kvite» emigranten Alekhin, verdsmeister i sjakk. I to VM-kampar i 1929 og 1934 utfordra Bogoljubov den gamle blindsjakkpartnaren, men tapte.
For båe to vart den andre verdskrigen ein moralsk katastrofe. Bogoljubov melde seg inn i nazipartiet og arbeidde som ukrainsk/russisk tolk for tyskarane i Polen. Alekhin var aktiv nazist og skreiv antisemittiske artiklar.
Alekhin døydde einsam på eit hotellrom i 1946 med eit øydelagt ettermæle. Bogoljubov gjekk under radaren og lukkast vitja Sovjetunionen som sjakkgjest like før han døydde i 1952.
Som alle sjakkspelarar har eg alltid vore medveten om Alekhins veg mot undergangen. Bogoljubov har vore meir komplisert. Vi visste at han spela og treivst i tyske turneringar under krigen, men det gjorde òg den estiske «helten» Paul Keres, den «snille» nederlandske verdsmeisteren Max Euwe og det sterke svenske landslaget.
Nyare arkivmateriale frå den sveitsiske historikaren Christian Rohrer syner at Bogoljubov spela ei nedrig rolle i det tyske krigsmaskineriet i Polen.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
«Kald kveld» (1975), 51 x 64 cm. I dei seinare måleria lausriv Schultz seg frå dei strenge komposisjonsprinsippa og fører ein ny vitalitet inn i kunsten sin.
Verdien av det vakre
Telemark Kunstmuseum har løfta fram ein mellomkrigskunstnar som har vore gløymd altfor lenge. Fargekunstnaren Alexander Schultz (1901–1981) toler godt dagens lys.
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.
Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB
Iransk kanondiplomati
Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.