20200529
Kvilelaus i kaffikvilda
Me kan ikkje kvila hovudet i hendene medan hendene kviler i fanget, og det er vel ikkje so lett å kvila augo på eit kvileskjer (eig. ‘(langt) skeisetak der skeiselauparen kviler eller ser ut til å kvila’) heller. Å kvila middag midt i våpenkvila går derimot fint. Under store tre er det god kvileskugge, og møbel er slett ikkje naudsynt, om me skal tru ordtaket: «Ein kan kvila so godt på ein stein som på ein stol.»
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.