Kunnskapens veg
Michael Faraday (1791–1867) oppdaga i 1831 at det var mogleg å lage elektrisk spenning ved å bevege ein magnet.
Målarstykke av Thomas Phillips
Michael Faraday (1791–1867) oppdaga i 1831 at det var mogleg å lage elektrisk spenning ved å bevege ein magnet.
Målarstykke av Thomas Phillips
Den enorme kunnskapsmengda er kanskje det mest karakteristiske ved våre moderne kulturar. Dagens kunnskapsmengd er uendeleg, uoversiktleg og uhandterleg. Ingen veit alt, og det er lenge sidan nokon gjorde det. Det blir sagt at den tyske filosofen Leibnitz, som døydde for godt tre hundre år sidan, var den siste som visste alt. Om det er det lov å ha sine tvil.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.