Kolet, trua,
røyken og rikdommen
Seinare analysar av tala viser at røyken i 1873 drap kring 500 innbyggjarar i London.
Foto: Wikimedia
Seinare analysar av tala viser at røyken i 1873 drap kring 500 innbyggjarar i London.
Foto: Wikimedia
Kolet var eit mysterium som utløyste tru og tankar. På 1700-talet var det framleis mange som trudde at kolet var levande, skapt av spesielle frø som fekk det til å vekse under bakken. Dei synlege, fossile planterestane i kolet utfordra rådande historieforståing. Rådande kyrkjeleg lære vart at desse funna skreiv seg frå plantar som hadde gøymt seg under bakken etter «at heile verda vart riven i filler og øydelagd av syndfloda». Ein vitskapsmann som hadde studert planterestane nøye, fastslo at syndfloda hadde drukna verda i slutten av mai det året det hende. Robert Boyle, han med Boyle-Mariottes lov om sambandet mellom volum, rom og temperatur for gassar, ein av dei store i vitskapshistoria, bad kollegaer i vitskapsakademiet om å granske, på vitskapleg vis, om gruvearbeidarane «nokon gong verkeleg møtte underjordiske demonar».
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.