JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkKunnskap

Karpov i svime

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Anatolij Karpov, tidlegare verdsmeister i sjakk.

Anatolij Karpov, tidlegare verdsmeister i sjakk.

Foto: Erlend Aas / NTB

Anatolij Karpov, tidlegare verdsmeister i sjakk.

Anatolij Karpov, tidlegare verdsmeister i sjakk.

Foto: Erlend Aas / NTB

2493
20221223
2493
20221223

Etter at Bobby Fischer døydde i 2008, er Anatolij Karpov (71) den einaste som ope reknar seg som den beste sjakkspelaren i historia. Dei to som faktisk er best, Kasparov og Carlsen, seier at det ikkje er deira oppgåve å svara på det spørsmålet. Men Karpov svarar meir enn gjerne og listar opp alle moglege rekordar og selektive reknestykke.

I boka Sjakkgeniene rangerte eg Karpov som nummer 7. Som sjuåring spela «Tolja» for den lokale metallurgiske fabrikken i Uralfjella, der han voks opp. Gutungen var så god at han snart vart teken med til storbyen Tsjeljabinsk for å utfordra laget til traktorfabrikken. Sidan gjekk det slag i slag. Han vann VM-tittelen på walkover mot Fischer i 1975. Dei neste ti åra var han den dominerande turneringsspelaren i verda. Og han heldt eit så høgt nivå at han ufriviljug dyrka fram ein sjakkgud i unge Kasparov. Garri Kasparov, som vart verdsmeister i 1985, trong motstanden frå den røynde Karpov for å kunna ta sjakken til eit nytt nivå.

Karpov var i Noreg i 1984 og 1991. Han gav eit godt inntrykk, som ein hyggjeleg og fin sjakk­ambassadør. Men bak fasaden finst ein opportunisme som grensar til vondskap. Om ikkje anna er opportunismen konsekvent: Karpov har alltid vore på lag med regimet. Han var gullguten til Brezjnev som på eit kjent fotografi frå 1978 synte ein triumferande sigersgest med knyttneven etter Karpovs VM-siger mot avhopparen og folkefienden Viktor Kortsjnoj.

Som Duma-representant har Karpov stødd Putin i alt. Absolutt alt. Gamalkommunisten Karpov følgjer partilina og er i dag ortodoks kristen. Fremst på dagsordenen står kampen mot homoane i vesterveg. Karpov har ikkje berre røysta for krigføringa i Ukraina, han har gått mykje lenger. Russiske sjakkspelarar som kritiserer Putin, er landssvikarar, ifølgje Karpov.

Så kom ulukka i slutten av oktober: Karpov vart funnen på gata i Moskva med hovudskadar. Han låg i koma på sjukehuset. Karpov seier at han trur han vart angripen bakfrå. Då han vart friskmeld etter ein månad, gjekk han til åtak på store delar av russisk sjakk: alle dei som i mars i år, før den totale sensuren overtok, hadde skrive under eit opprop mot krigen.

Karpov stødde no i desember Sergej Karjakin som ny president i det russiske sjakkforbundet, med von om ei hardare line mot Ukraina og vestleg dekadanse. Karjakin tapte valet til Putin-oligarken Andrej Filatov. Karpov, Karjakin og Filatov er alle på den ukrainske sanksjonslista.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Etter at Bobby Fischer døydde i 2008, er Anatolij Karpov (71) den einaste som ope reknar seg som den beste sjakkspelaren i historia. Dei to som faktisk er best, Kasparov og Carlsen, seier at det ikkje er deira oppgåve å svara på det spørsmålet. Men Karpov svarar meir enn gjerne og listar opp alle moglege rekordar og selektive reknestykke.

I boka Sjakkgeniene rangerte eg Karpov som nummer 7. Som sjuåring spela «Tolja» for den lokale metallurgiske fabrikken i Uralfjella, der han voks opp. Gutungen var så god at han snart vart teken med til storbyen Tsjeljabinsk for å utfordra laget til traktorfabrikken. Sidan gjekk det slag i slag. Han vann VM-tittelen på walkover mot Fischer i 1975. Dei neste ti åra var han den dominerande turneringsspelaren i verda. Og han heldt eit så høgt nivå at han ufriviljug dyrka fram ein sjakkgud i unge Kasparov. Garri Kasparov, som vart verdsmeister i 1985, trong motstanden frå den røynde Karpov for å kunna ta sjakken til eit nytt nivå.

Karpov var i Noreg i 1984 og 1991. Han gav eit godt inntrykk, som ein hyggjeleg og fin sjakk­ambassadør. Men bak fasaden finst ein opportunisme som grensar til vondskap. Om ikkje anna er opportunismen konsekvent: Karpov har alltid vore på lag med regimet. Han var gullguten til Brezjnev som på eit kjent fotografi frå 1978 synte ein triumferande sigersgest med knyttneven etter Karpovs VM-siger mot avhopparen og folkefienden Viktor Kortsjnoj.

Som Duma-representant har Karpov stødd Putin i alt. Absolutt alt. Gamalkommunisten Karpov følgjer partilina og er i dag ortodoks kristen. Fremst på dagsordenen står kampen mot homoane i vesterveg. Karpov har ikkje berre røysta for krigføringa i Ukraina, han har gått mykje lenger. Russiske sjakkspelarar som kritiserer Putin, er landssvikarar, ifølgje Karpov.

Så kom ulukka i slutten av oktober: Karpov vart funnen på gata i Moskva med hovudskadar. Han låg i koma på sjukehuset. Karpov seier at han trur han vart angripen bakfrå. Då han vart friskmeld etter ein månad, gjekk han til åtak på store delar av russisk sjakk: alle dei som i mars i år, før den totale sensuren overtok, hadde skrive under eit opprop mot krigen.

Karpov stødde no i desember Sergej Karjakin som ny president i det russiske sjakkforbundet, med von om ei hardare line mot Ukraina og vestleg dekadanse. Karjakin tapte valet til Putin-oligarken Andrej Filatov. Karpov, Karjakin og Filatov er alle på den ukrainske sanksjonslista.

Atle Grønn

Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Beatrice Salvioni blir samanlikna med forfattar som Elena Ferrante og Natalia Ginzburg.

Beatrice Salvioni blir samanlikna med forfattar som Elena Ferrante og Natalia Ginzburg.

Foto: Vittoria Bernini

BokMeldingar
Hilde Vesaas

Jentene gjer opprør

Beatrice Salvioni skildrar hardt pressa ungjenter i Førkrigs-Italia i romanen Den fordømte jenta.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis