Hunden på håra
Jamvel om det er hundevêr og bikkjekaldt, lyt hundeeigarane ut og lufta bikkja. Lavinehundane er i full sving no i vinterhalvåret, og det same kan me seia om trekkhundane. Skal tru om me kan nytta lomhunden (lemenet) til noko?
Hund er eit hundgamalt dyrenamn. Ordsoga er noko uviss, men ordet er i ætt med latin canis (‘hund’). Ein treng ikkje vera sporhund for å finna og kjenna att ordet i andre mål, jamfør islandsk og færøysk hundur, svensk og dansk hund, tysk Hund og nederlandsk hond. Engelsk hound har i dag tydinga ‘jakthund’. Dog har teke over som vanleg nemning for dyret. Det er elles gamalt å nytta hund som forsterkande førefeste, som i hundgamal, hundkald og norrønt hundmargr (‘svært stor el. mannsterk’) og hunddjarfr (‘svært djerv’).
I mange norske målføre er hund nesten borttrengt av bikkje. Då vert både hodyra og hanndyra gjerne omtala som ho: «Kvar er bikkja?» «Ho ligg under bordet.» Det er elles vanlegare å seia bikkjeslagsmål enn hundeslagsmål, men hund står sterkt i skriftmålet, so me treng ikkje setja inn redningshundane heilt enno. Opphavleg vart bikkje nytta om hohunden (jf. tispe, tik). Ordet har vore nytta nedsetjande om folk, men ikkje like mykje som det engelske motsvaret bitch. Hund kan òg nyttast til slikt («din lathund!»), og den latinske ordboka fortel at canis vart nytta «som skjellsord om et ekkelt, frekt, biskt el. krypende menneske».
Nokre ord og vendingar fortel oss at det er hardt å vera «berre ein hund». Verbet hundsa, som me nyttar om å fara omsynslaust fram, tydde opphavleg ‘handsama som ein hund’. Eit hundeliv er eit slitsamt eller usselt liv. Samanlikninga «som ein hund» kjem ofte i fylgje med eit leitt verb: frysa som ein hund, grua seg som ein hund. Å «gå i hundane» (til grunne) er derimot positivt, sett frå synsstaden til hunden: Det har grunntydinga ‘verta hundeføde’.
Hund ter seg elles i namnet på planter (hundekjeks, hundegras), stjernebilete (t.d. Den store hunden), sjukdomar (raude hundar) og andre dyr (t.d. flygande hund, d.e. ei flaggermus). Ordet lomhund er ei omlaging av lemen. Det finst mange ord og vendingar med hund som ikkje er nemnde her, men den som er ein hund etter slikt, finn det lett i ordbøkene. I alle høve gjeld det å ikkje sjå (el. skoda) hunden på håra.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jamvel om det er hundevêr og bikkjekaldt, lyt hundeeigarane ut og lufta bikkja. Lavinehundane er i full sving no i vinterhalvåret, og det same kan me seia om trekkhundane. Skal tru om me kan nytta lomhunden (lemenet) til noko?
Hund er eit hundgamalt dyrenamn. Ordsoga er noko uviss, men ordet er i ætt med latin canis (‘hund’). Ein treng ikkje vera sporhund for å finna og kjenna att ordet i andre mål, jamfør islandsk og færøysk hundur, svensk og dansk hund, tysk Hund og nederlandsk hond. Engelsk hound har i dag tydinga ‘jakthund’. Dog har teke over som vanleg nemning for dyret. Det er elles gamalt å nytta hund som forsterkande førefeste, som i hundgamal, hundkald og norrønt hundmargr (‘svært stor el. mannsterk’) og hunddjarfr (‘svært djerv’).
I mange norske målføre er hund nesten borttrengt av bikkje. Då vert både hodyra og hanndyra gjerne omtala som ho: «Kvar er bikkja?» «Ho ligg under bordet.» Det er elles vanlegare å seia bikkjeslagsmål enn hundeslagsmål, men hund står sterkt i skriftmålet, so me treng ikkje setja inn redningshundane heilt enno. Opphavleg vart bikkje nytta om hohunden (jf. tispe, tik). Ordet har vore nytta nedsetjande om folk, men ikkje like mykje som det engelske motsvaret bitch. Hund kan òg nyttast til slikt («din lathund!»), og den latinske ordboka fortel at canis vart nytta «som skjellsord om et ekkelt, frekt, biskt el. krypende menneske».
Nokre ord og vendingar fortel oss at det er hardt å vera «berre ein hund». Verbet hundsa, som me nyttar om å fara omsynslaust fram, tydde opphavleg ‘handsama som ein hund’. Eit hundeliv er eit slitsamt eller usselt liv. Samanlikninga «som ein hund» kjem ofte i fylgje med eit leitt verb: frysa som ein hund, grua seg som ein hund. Å «gå i hundane» (til grunne) er derimot positivt, sett frå synsstaden til hunden: Det har grunntydinga ‘verta hundeføde’.
Hund ter seg elles i namnet på planter (hundekjeks, hundegras), stjernebilete (t.d. Den store hunden), sjukdomar (raude hundar) og andre dyr (t.d. flygande hund, d.e. ei flaggermus). Ordet lomhund er ei omlaging av lemen. Det finst mange ord og vendingar med hund som ikkje er nemnde her, men den som er ein hund etter slikt, finn det lett i ordbøkene. I alle høve gjeld det å ikkje sjå (el. skoda) hunden på håra.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
«Kald kveld» (1975), 51 x 64 cm. I dei seinare måleria lausriv Schultz seg frå dei strenge komposisjonsprinsippa og fører ein ny vitalitet inn i kunsten sin.
Verdien av det vakre
Telemark Kunstmuseum har løfta fram ein mellomkrigskunstnar som har vore gløymd altfor lenge. Fargekunstnaren Alexander Schultz (1901–1981) toler godt dagens lys.
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.
Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB
Iransk kanondiplomati
Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.