20191101
Fast fylgje
«Di større fylgje, di seinare ferd», seier ordtaket. Brurefylgje og likfylgje plar ikkje nett springa det snøggaste dei kan, og dei gamle fantefylgja hadde vel heller ikkje hastverk, med mindre dei vart jaga, slik forfylgde grupper jamt vert. Men korleis fylgjer me opp dei som ikkje fylgjer med i timen? Og kvifor er det ikkje ei sjølvfylgje at fylgjeskriva har tonefylgje?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.