JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Karin Moe

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Aschehoug

Foto: Aschehoug

2706
20220916
2706
20220916

Karin Moes poesi blir knytt til postmodernismen i 1980-åra. Ho opna språket for den nye mediale verda. I diktsamlinga Mordatter frå 1985 kallar ho ein bolk for «instantologi». Det fekk meg til å tenkje på vår tids instagrampoesi. Men der mange instagramdiktarar har ei ukritisk, naiv forståing av språk, står Moe for det rakt motsette.

I studietida fylgde eg eit kurs om moderne poesi som Hugo Brems ved Universitetet i Leuven i Belgia heldt. Brems uttrykte skiljet mellom modernistisk og postmodernistisk poesi slik: Hjå modernistane har språket mist kontakt med verda gjennom ei tapsrøynsle; diktaren freistar atterreise denne kontakten. Den postmodernistiske diktaren innser derimot at dette arbeidet er fånyttes – det viser han ved språkleik og ordmangfald. Der Gunvor Hofmo skriv at «jeg kjenner ingen ord mer» for det ho vil uttrykkje, finn vi hjå Karin Moe aldri skort på ord.

Ein slik posisjon finn vi i prosadiktet attmed, frå 39 Fyk. Louise Labé den yngres ustyrlige vandringar & andre spekulum (1983). Teksten opnar, slik eg les han, med eit klassisk tema i poesien: sukk over hjartesår. Korleis kan språket døyve smerta? Fyrst talar ho om ein operasjon av hjarta. Det er ikkje dumt tenkt, men likevel feil, her er det vel tale om hjarta i overført tyding – som tungsinn. Dei påfylgjande svara blir meir og meir absurde – og også dyrare. Diktaren skulle vel hjelpe – gode dikt mot «hugsår». Men ho veit alt at diktaren lyg. Kanskje peikar opplagstalet hans på eksemplar kjøpte inn av Kulturrådet. Diktaren blir heller ikkje lesen.

Det er dessutan mogeleg «gjennomsnittslavtlønnsmann» er kritikk av lønsskiljet mellom mann og kvinne. Ho har heller ikkje råd til operasjonen, fordi ho er kvinne.

Moe konkluderer: «Eg får klare meg med det arret eg har.» Vi kunne lagt til: «språkarret». Moe har sjølv karakterisert posisjonen sin slik: «lystelig frydefullt voggande i hengekøya mellom verden og språket». Utsegna fann eg i Bjarne Riiser Gundersens Da postmodernismen kom til Norge, som inneheld eit opplysande intervju med Karin Moe.

Ronny Spaans

FYK 33

Eg kan få hjerta snudd. Det tar 8 timar og kostar 45 000 kroner. Vil arret fungera tilfredsstillande? Men det er andre måtar. Eg kjenner ein akrobat:

– Kor mange timar tar det å få meg til å gå på hendene?

– 45 timar.

– Ka tar du for timen?

– 1000 kroner.

Eg kjenner ein kranførar. Ho er villig til å kjøra rundt med meg snudd for 45 000 kroner i året. Eg kjenner ein poet. Han er villig til å lyga for 45 kroner boka i eit opplag på 1000. Eg kjenner ein bakar. Han er ikkje villig til noko som helst. Å, så fattig! Eg tener tre fjerdedelar av ein gjennomsnittslavtlønnsmann. Eg får klare meg med det arret eg har.

Karin Moe

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Karin Moes poesi blir knytt til postmodernismen i 1980-åra. Ho opna språket for den nye mediale verda. I diktsamlinga Mordatter frå 1985 kallar ho ein bolk for «instantologi». Det fekk meg til å tenkje på vår tids instagrampoesi. Men der mange instagramdiktarar har ei ukritisk, naiv forståing av språk, står Moe for det rakt motsette.

I studietida fylgde eg eit kurs om moderne poesi som Hugo Brems ved Universitetet i Leuven i Belgia heldt. Brems uttrykte skiljet mellom modernistisk og postmodernistisk poesi slik: Hjå modernistane har språket mist kontakt med verda gjennom ei tapsrøynsle; diktaren freistar atterreise denne kontakten. Den postmodernistiske diktaren innser derimot at dette arbeidet er fånyttes – det viser han ved språkleik og ordmangfald. Der Gunvor Hofmo skriv at «jeg kjenner ingen ord mer» for det ho vil uttrykkje, finn vi hjå Karin Moe aldri skort på ord.

Ein slik posisjon finn vi i prosadiktet attmed, frå 39 Fyk. Louise Labé den yngres ustyrlige vandringar & andre spekulum (1983). Teksten opnar, slik eg les han, med eit klassisk tema i poesien: sukk over hjartesår. Korleis kan språket døyve smerta? Fyrst talar ho om ein operasjon av hjarta. Det er ikkje dumt tenkt, men likevel feil, her er det vel tale om hjarta i overført tyding – som tungsinn. Dei påfylgjande svara blir meir og meir absurde – og også dyrare. Diktaren skulle vel hjelpe – gode dikt mot «hugsår». Men ho veit alt at diktaren lyg. Kanskje peikar opplagstalet hans på eksemplar kjøpte inn av Kulturrådet. Diktaren blir heller ikkje lesen.

Det er dessutan mogeleg «gjennomsnittslavtlønnsmann» er kritikk av lønsskiljet mellom mann og kvinne. Ho har heller ikkje råd til operasjonen, fordi ho er kvinne.

Moe konkluderer: «Eg får klare meg med det arret eg har.» Vi kunne lagt til: «språkarret». Moe har sjølv karakterisert posisjonen sin slik: «lystelig frydefullt voggande i hengekøya mellom verden og språket». Utsegna fann eg i Bjarne Riiser Gundersens Da postmodernismen kom til Norge, som inneheld eit opplysande intervju med Karin Moe.

Ronny Spaans

FYK 33

Eg kan få hjerta snudd. Det tar 8 timar og kostar 45 000 kroner. Vil arret fungera tilfredsstillande? Men det er andre måtar. Eg kjenner ein akrobat:

– Kor mange timar tar det å få meg til å gå på hendene?

– 45 timar.

– Ka tar du for timen?

– 1000 kroner.

Eg kjenner ein kranførar. Ho er villig til å kjøra rundt med meg snudd for 45 000 kroner i året. Eg kjenner ein poet. Han er villig til å lyga for 45 kroner boka i eit opplag på 1000. Eg kjenner ein bakar. Han er ikkje villig til noko som helst. Å, så fattig! Eg tener tre fjerdedelar av ein gjennomsnittslavtlønnsmann. Eg får klare meg med det arret eg har.

Karin Moe

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis