JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

LitteraturKultur

Hellemyrsfolket på tysk

I november kjem Amalie Skrams Hellemyrsfolket, eit hovudverk i norsk naturalisme, ut på tysk.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Amalie Skram (1846–1905), her om lag 40 år gammal.

Amalie Skram (1846–1905), her om lag 40 år gammal.

Foto: NTB

Amalie Skram (1846–1905), her om lag 40 år gammal.

Amalie Skram (1846–1905), her om lag 40 år gammal.

Foto: NTB

1453
20220902
1453
20220902

Litteratur

jan.h.landro@gmail.com

Einmannsforlaget Guggolz Verlag i Berlin har mellom anna spesialisert seg på å gi ut klassikarar frå nordisk litteratur og gir no ut dei fire banda av Die Leute vom Hellemyr samla. Tre omsetjarar har arbeidd parallelt med bøkene, Christel Hildebrandt, Gabriele Haefs og Nora Pröfrock. Tidlegare har forlaget gitt ut Skrams Professor Hieronymus, som så å seie er den skjønnlitterære versjonen av hennar eigne røynsler som pasient i psykiatrien.

Det er ikkje første gong tyske lesarar får møte Skrams litterære figurar. I åra mellom 1895 og 1902, altså i forfattarens eiga levetid, kom ei rad av romanane hennar ut på tysk, også den vonde historia om slekta frå Hellemyren, då under tittelen Die Leute von Felsenmoor. For om lag tjue år sidan låg dette verket føre på fransk.

Nyss var forleggaren, Sebastian Guggolz, i Telemark for å få med seg 125-årsfeiringa for Tarjei Vesaas, som han også gir ut på tysk. På heimreisa la han turen om Bergen, der Skram-kjennaren Gunnar Staalesen tok han med på ei omvising i dei stroka der vi veit at den unge Amalie bevegde seg. Sjølv om den bergenske krimforfattaren ikkje har vore direkte involvert i utgivinga, har han innimellom svart på språkspørsmål frå omsetjarane. Alt i ein norsk romanserie frå 1880–90 åra er ikkje like lett å forstå i dag.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Litteratur

jan.h.landro@gmail.com

Einmannsforlaget Guggolz Verlag i Berlin har mellom anna spesialisert seg på å gi ut klassikarar frå nordisk litteratur og gir no ut dei fire banda av Die Leute vom Hellemyr samla. Tre omsetjarar har arbeidd parallelt med bøkene, Christel Hildebrandt, Gabriele Haefs og Nora Pröfrock. Tidlegare har forlaget gitt ut Skrams Professor Hieronymus, som så å seie er den skjønnlitterære versjonen av hennar eigne røynsler som pasient i psykiatrien.

Det er ikkje første gong tyske lesarar får møte Skrams litterære figurar. I åra mellom 1895 og 1902, altså i forfattarens eiga levetid, kom ei rad av romanane hennar ut på tysk, også den vonde historia om slekta frå Hellemyren, då under tittelen Die Leute von Felsenmoor. For om lag tjue år sidan låg dette verket føre på fransk.

Nyss var forleggaren, Sebastian Guggolz, i Telemark for å få med seg 125-årsfeiringa for Tarjei Vesaas, som han også gir ut på tysk. På heimreisa la han turen om Bergen, der Skram-kjennaren Gunnar Staalesen tok han med på ei omvising i dei stroka der vi veit at den unge Amalie bevegde seg. Sjølv om den bergenske krimforfattaren ikkje har vore direkte involvert i utgivinga, har han innimellom svart på språkspørsmål frå omsetjarane. Alt i ein norsk romanserie frå 1880–90 åra er ikkje like lett å forstå i dag.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Teikning: May Linn Clement

KunngjeringarKultur
Frank Tønnesen

Votten

Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis