JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

LitteraturKultur

Frå den høgreekstreme leiren

I Tyskland er ytrehøgresida veksande, og frontane hardnar til. Astrid Sverresdotter Dypvik har møtt høgreekstremistar og skrive bok om det som skjer.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Astrid Sverresdotter Dypvik er journalist og historikar. Ho er for tida redaktør i tidsskriftet Syn og Segn.

Astrid Sverresdotter Dypvik er journalist og historikar. Ho er for tida redaktør i tidsskriftet Syn og Segn.

Foto: Ketil Blom Haugstulen

Astrid Sverresdotter Dypvik er journalist og historikar. Ho er for tida redaktør i tidsskriftet Syn og Segn.

Astrid Sverresdotter Dypvik er journalist og historikar. Ho er for tida redaktør i tidsskriftet Syn og Segn.

Foto: Ketil Blom Haugstulen

7933
20210430
7933
20210430

Litteratur

janh@landro.bergen.no

Med Det mørke Tyskland ønskjer ho å gi eit breitt bilete av kva som skjer, kvifor det skjer, og kven som får det til å skje. Slik følgjer boka malen frå dei to tidlegare bøkene hennar om Tyskland, Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land (2012) og Berlinhistorier. Kald krig i den delte byen (2017), med ei blanding av reportasje, intervju og små essayistiske innslag.

– Vil du seie at 2015 og flyktningkrisa blei eit lagnadsår for tysk politikk og samfunnsliv?

– Absolutt. Det må gjerne ei krise til for å skape ein situasjon med ei så radikal endring som Tyskland no opplever. Men sjølv om flyktningstraumen var ei utløysande årsak, låg også andre årsaker bak. Det handlar om dramatiske skilnader mellom aust og vest, især økonomiske – men også kulturelle, og om manglande tillit til det politiske systemet hos mange. Folk i aust nærer meir tradisjonelle tankar om nasjon og nasjonstilhøyrsle enn folk i vest.

I boka siterer Dypvik Hajo Funke, ein ekspert på høgreekstremisme, på at «eit politisk raseri som tidlegare har blitt halde i sjakk, no er sleppt laus». Basert på det ho har sett og høyrt på reisa si, meiner også ho å merke eit sterkt politisk raseri mot tysk mainstream, at mange kjenner seg forbigåtte; dei blir ikkje sette, ikkje høyrde.

– Eg trur dette raseriet har noko å gjere med synet på nasjonalitet og innvandring. Men det er ikkje slik at veljarane er samde i alt det partiet Alternative für Deutschland (AfD) står for. Den mest ytterleggåande delen av partiet er svært antiparlamentarisk, ønskjer eit autoritært styre og ser på Ungarns illiberale demokratimodell som eit førebilete.

– Noko av dette minner om den gamle lengten etter DDR?

– I alle høve lengt etter ein politikk som ikkje kompromissar, men har «reine» linjer og gir samhøyrsle og meining i tilværet gjennom å vere tilslutta den tyske nasjonen. Dei ønskjer seg ein tysk stat utan store etniske eller religiøse minoritetsgrupper, men dette er ikkje ein lengt etter kommunisme.

Borgarkrig

– «Vi er på randa av borgarkrig», siterer du ein Pegida-medlem på. Er det ei vanleg oppfatning blant høgreekstreme?

– Svært mange seier det. For somme er det ein metafor for at folk ikkje kan snakke saman lenger og blir uvenner på grunn av usemjer som går langs dei konfliktaksane Pegida tek opp. Han eg siterer, meinte heilt konkret at det ville bli vald og slåstkampar i gatene. Andre eg har snakka med, meiner at landet alt i dag er i ein tilstand av preborgarkrig. Det har vore ein del høgreekstremistisk terror i Tyskland, samstundes har dei hatt nokre venstreekstreme anslag i mindre skala. Dette ser mange som ei form for lågintensiv krigføring, og høgreradikale seier seg redde for kva folk på venstresida kan finne på.

Av Dypviks bok går det fram at Oswald Spenglers historiefilosofiske bok Vesterlandets undergang (1918–1922) har fått ein renessanse både i Frankrike og Tyskland. Dette har tradisjonelt vore ein klassikar for den intellektuelt orienterte ytrehøgresida. For Tysklands del dreier det seg ikkje berre om Spengler, men òg heile den republikkfiendtlege høgresida frå Weimar-tida, ein nasjonalorientert, militaristisk og framandfiendtleg tradisjon. Dette idégrunnlag freistar ein å ta inn i ei ny tid.

– No opplever Tyskland ei sterk brytningstid, og Spengler har ein klar endetidshorisont. Desse førestillingane er svært presente hos Pegida og AfD, som meiner at ein no må ta grep for å få landet på rett kjøl att.

– Fire av fem Pegida-medlemer røystar på AfD. Kva er det som skil dei to, bortsett frå at det eine er ei rørsle og det andre eit politisk parti?

– Pegida har berre protesten mot Merkel, mot muslimar og mot innvandring. Og så er dei for eit «reint» Tyskland. AfD er alt dette, men i tillegg eit breiare orientert politisk parti med sitt partiprogram. AfD rekrutterer frå alle lag i samfunnet, den typiske veljaren er framfor alt innvandringskritisk, men også elitekritisk, EU-kritisk og fylt av frykt for si eiga økonomiske framtid.

Querfront

– Kvar står Det nye høgre (Neue Rechte, NR) i dette biletet?

– NR er den intellektualiserte delen av ytre høgre i Tyskland, basert på tradisjonen etter den sveitsartyske filosofen Armin Mohler. Dei høyrer heime på ytste høgrefløy i AfD og er absolutt ikkje tilhengjarar av liberalt demokrati. Neue Rechtes organisasjonar er no blitt sette under overvaking av det tyske tryggingspolitiet.

– All den tid det er meir som sameiner enn skil dei ulike partia og rørslene på ytste høgre, kva er den viktigaste hindringa for at desse grupperingane slår seg saman?

– Fram til tryggingspolitiet tok til å gå dei etter i saumane, samarbeidde dei godt. Nokre er meir, andre mindre intellektuelt orienterte, andre igjen er meir opptekne av hatprat eller reine konspirasjonsteoriar. Men i Tyskland er det så stigmatiserande og problematisk å vere klassifisert som høgreekstrem at då tryggingspolitiet stempla nokre av dei som nett det, byrja dei meir borgarleg orienterte å ta avstand frå og avgrense miljøet sitt mot til dømes Neue Rechte.

– Har desse på noko tidspunkt stått fram som ei einskapleg kraft?

– AfD er den sterkaste og viktigaste krafta her. Dei er representerte i parlamenta i alle delstatar, har nesten hundre personar i Riksdagen og enormt mykje pengar. Dei andre har berre gatemakt, men ho har vore viktig for definisjonsmakta i byane, og der er AfD deira einaste «ansvarlege» organ.

– Querfront-tanken, at ytre høgre skal alliere seg med ytre venstre, har det nokon oppslutnad i dagens Tyskland?

– På fleire nivå. Det finst folk på heilt ytste høgre som kjem frå heilt ytste venstre, og magasinet Compact, som er ein av dei største formidlarane av konspirasjonsteoriar i Tyskland, arbeider for ein slik allianse.

«Superspreiarar»

– Kor stor plass har konspirasjonsteoriar i det høgreekstreme tankegodset?

– Ganske stor. Tanken om at George Soros har lagt ein plan for å skifte ut den europeiske folkesetnaden med muslimar, står sterkt. Han skal òg vere den som skapte flyktningkrisa i 2015. Og etter at koronaen kom, har konspirasjonsteoriane fått ei sterkt fornya kraft i tysk politikk. Også QAnon speler ei viss rolle, men berre som ein av fleire slike teoriar. Mange av desse gruppene har tette band til USA og hentar idear og konkrete konspirasjonar derifrå, som dei vidareformidlar.

Det går tydeleg fram av Det mørke Tyskland at antisemittismen får ein stadig større plass i AfD-ideologien. Det trur Dypvik dels har historiske forklaringar, antisemittismen har alltid vore der, dels kan han forklarast med revansjismen etter andre verdskrigen. Mange tyskarar godtok ikkje nederlaget, og dei ville bagatellisere ugjerningane til nazistane. Når dei ikkje maktar ta desse brotsverka inn over seg, rettar dei aggresjonen sin mot jødane. Dessutan er antisemittismen i seg sjølv ein konspirasjonsteori og passar dermed godt inn i det mange av desse menneska tenkjer. Det handlar om at jødar står bak ei skjult kraft som har enormt stor makt.

– Ein mann i tryggingstenesta snakkar om «superspreiarar av hat, vald og radikalisering». Med ein slik språkbruk gjer han ytste høgre og gjerningane deira til ein pandemi?

– Det er tydeleg at han ser det som ein sjukdom i samfunnet, noko skadeleg som forgiftar omgivnadene.

– Kva trur du skjer framover?

– Fleirtalet i Tyskland ønskjer ikkje AfD. Og landet har ei statsform med sterkare verkemiddel mot høgreekstremisme enn til dømes Noreg. Staten ser seg som wehrhaft, altså eit demokrati som forsvarar seg sjølv. Institusjonelt er dei godt rusta. Men det finst mange høgrekrefter, også i politiet, som ventar på Dag X, då dei skal ta over makta.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Litteratur

janh@landro.bergen.no

Med Det mørke Tyskland ønskjer ho å gi eit breitt bilete av kva som skjer, kvifor det skjer, og kven som får det til å skje. Slik følgjer boka malen frå dei to tidlegare bøkene hennar om Tyskland, Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land (2012) og Berlinhistorier. Kald krig i den delte byen (2017), med ei blanding av reportasje, intervju og små essayistiske innslag.

– Vil du seie at 2015 og flyktningkrisa blei eit lagnadsår for tysk politikk og samfunnsliv?

– Absolutt. Det må gjerne ei krise til for å skape ein situasjon med ei så radikal endring som Tyskland no opplever. Men sjølv om flyktningstraumen var ei utløysande årsak, låg også andre årsaker bak. Det handlar om dramatiske skilnader mellom aust og vest, især økonomiske – men også kulturelle, og om manglande tillit til det politiske systemet hos mange. Folk i aust nærer meir tradisjonelle tankar om nasjon og nasjonstilhøyrsle enn folk i vest.

I boka siterer Dypvik Hajo Funke, ein ekspert på høgreekstremisme, på at «eit politisk raseri som tidlegare har blitt halde i sjakk, no er sleppt laus». Basert på det ho har sett og høyrt på reisa si, meiner også ho å merke eit sterkt politisk raseri mot tysk mainstream, at mange kjenner seg forbigåtte; dei blir ikkje sette, ikkje høyrde.

– Eg trur dette raseriet har noko å gjere med synet på nasjonalitet og innvandring. Men det er ikkje slik at veljarane er samde i alt det partiet Alternative für Deutschland (AfD) står for. Den mest ytterleggåande delen av partiet er svært antiparlamentarisk, ønskjer eit autoritært styre og ser på Ungarns illiberale demokratimodell som eit førebilete.

– Noko av dette minner om den gamle lengten etter DDR?

– I alle høve lengt etter ein politikk som ikkje kompromissar, men har «reine» linjer og gir samhøyrsle og meining i tilværet gjennom å vere tilslutta den tyske nasjonen. Dei ønskjer seg ein tysk stat utan store etniske eller religiøse minoritetsgrupper, men dette er ikkje ein lengt etter kommunisme.

Borgarkrig

– «Vi er på randa av borgarkrig», siterer du ein Pegida-medlem på. Er det ei vanleg oppfatning blant høgreekstreme?

– Svært mange seier det. For somme er det ein metafor for at folk ikkje kan snakke saman lenger og blir uvenner på grunn av usemjer som går langs dei konfliktaksane Pegida tek opp. Han eg siterer, meinte heilt konkret at det ville bli vald og slåstkampar i gatene. Andre eg har snakka med, meiner at landet alt i dag er i ein tilstand av preborgarkrig. Det har vore ein del høgreekstremistisk terror i Tyskland, samstundes har dei hatt nokre venstreekstreme anslag i mindre skala. Dette ser mange som ei form for lågintensiv krigføring, og høgreradikale seier seg redde for kva folk på venstresida kan finne på.

Av Dypviks bok går det fram at Oswald Spenglers historiefilosofiske bok Vesterlandets undergang (1918–1922) har fått ein renessanse både i Frankrike og Tyskland. Dette har tradisjonelt vore ein klassikar for den intellektuelt orienterte ytrehøgresida. For Tysklands del dreier det seg ikkje berre om Spengler, men òg heile den republikkfiendtlege høgresida frå Weimar-tida, ein nasjonalorientert, militaristisk og framandfiendtleg tradisjon. Dette idégrunnlag freistar ein å ta inn i ei ny tid.

– No opplever Tyskland ei sterk brytningstid, og Spengler har ein klar endetidshorisont. Desse førestillingane er svært presente hos Pegida og AfD, som meiner at ein no må ta grep for å få landet på rett kjøl att.

– Fire av fem Pegida-medlemer røystar på AfD. Kva er det som skil dei to, bortsett frå at det eine er ei rørsle og det andre eit politisk parti?

– Pegida har berre protesten mot Merkel, mot muslimar og mot innvandring. Og så er dei for eit «reint» Tyskland. AfD er alt dette, men i tillegg eit breiare orientert politisk parti med sitt partiprogram. AfD rekrutterer frå alle lag i samfunnet, den typiske veljaren er framfor alt innvandringskritisk, men også elitekritisk, EU-kritisk og fylt av frykt for si eiga økonomiske framtid.

Querfront

– Kvar står Det nye høgre (Neue Rechte, NR) i dette biletet?

– NR er den intellektualiserte delen av ytre høgre i Tyskland, basert på tradisjonen etter den sveitsartyske filosofen Armin Mohler. Dei høyrer heime på ytste høgrefløy i AfD og er absolutt ikkje tilhengjarar av liberalt demokrati. Neue Rechtes organisasjonar er no blitt sette under overvaking av det tyske tryggingspolitiet.

– All den tid det er meir som sameiner enn skil dei ulike partia og rørslene på ytste høgre, kva er den viktigaste hindringa for at desse grupperingane slår seg saman?

– Fram til tryggingspolitiet tok til å gå dei etter i saumane, samarbeidde dei godt. Nokre er meir, andre mindre intellektuelt orienterte, andre igjen er meir opptekne av hatprat eller reine konspirasjonsteoriar. Men i Tyskland er det så stigmatiserande og problematisk å vere klassifisert som høgreekstrem at då tryggingspolitiet stempla nokre av dei som nett det, byrja dei meir borgarleg orienterte å ta avstand frå og avgrense miljøet sitt mot til dømes Neue Rechte.

– Har desse på noko tidspunkt stått fram som ei einskapleg kraft?

– AfD er den sterkaste og viktigaste krafta her. Dei er representerte i parlamenta i alle delstatar, har nesten hundre personar i Riksdagen og enormt mykje pengar. Dei andre har berre gatemakt, men ho har vore viktig for definisjonsmakta i byane, og der er AfD deira einaste «ansvarlege» organ.

– Querfront-tanken, at ytre høgre skal alliere seg med ytre venstre, har det nokon oppslutnad i dagens Tyskland?

– På fleire nivå. Det finst folk på heilt ytste høgre som kjem frå heilt ytste venstre, og magasinet Compact, som er ein av dei største formidlarane av konspirasjonsteoriar i Tyskland, arbeider for ein slik allianse.

«Superspreiarar»

– Kor stor plass har konspirasjonsteoriar i det høgreekstreme tankegodset?

– Ganske stor. Tanken om at George Soros har lagt ein plan for å skifte ut den europeiske folkesetnaden med muslimar, står sterkt. Han skal òg vere den som skapte flyktningkrisa i 2015. Og etter at koronaen kom, har konspirasjonsteoriane fått ei sterkt fornya kraft i tysk politikk. Også QAnon speler ei viss rolle, men berre som ein av fleire slike teoriar. Mange av desse gruppene har tette band til USA og hentar idear og konkrete konspirasjonar derifrå, som dei vidareformidlar.

Det går tydeleg fram av Det mørke Tyskland at antisemittismen får ein stadig større plass i AfD-ideologien. Det trur Dypvik dels har historiske forklaringar, antisemittismen har alltid vore der, dels kan han forklarast med revansjismen etter andre verdskrigen. Mange tyskarar godtok ikkje nederlaget, og dei ville bagatellisere ugjerningane til nazistane. Når dei ikkje maktar ta desse brotsverka inn over seg, rettar dei aggresjonen sin mot jødane. Dessutan er antisemittismen i seg sjølv ein konspirasjonsteori og passar dermed godt inn i det mange av desse menneska tenkjer. Det handlar om at jødar står bak ei skjult kraft som har enormt stor makt.

– Ein mann i tryggingstenesta snakkar om «superspreiarar av hat, vald og radikalisering». Med ein slik språkbruk gjer han ytste høgre og gjerningane deira til ein pandemi?

– Det er tydeleg at han ser det som ein sjukdom i samfunnet, noko skadeleg som forgiftar omgivnadene.

– Kva trur du skjer framover?

– Fleirtalet i Tyskland ønskjer ikkje AfD. Og landet har ei statsform med sterkare verkemiddel mot høgreekstremisme enn til dømes Noreg. Staten ser seg som wehrhaft, altså eit demokrati som forsvarar seg sjølv. Institusjonelt er dei godt rusta. Men det finst mange høgrekrefter, også i politiet, som ventar på Dag X, då dei skal ta over makta.

– Tanken om at George Soros har lagt ein plan for å skifte ut den europeiske folkesetnaden med muslimar, står sterkt.

Astrid Sverresdotter Dypvik, forfattar

Emneknaggar

Fleire artiklar

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

Teikning: May Linn Clement

KommentarSidene 2-3

Vill vest i villmarka

Det har gått hardt for seg i den norske fjellheimen dei siste åra. Slik blir det når dei som kunne ha dratt i naudbremsen, er blant dei største pådrivarane for nedbygging av natur.

Astrid Sverresdotter Dypvik

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis