JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Arne Garborg

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: NTB

Foto: NTB

2596
20230317
2596
20230317

Då tidsskriftet Lyrikkvennen 2/1990 spurde norske poetar om kven som hadde skrive den diktsamlinga dei sette høgst, delte to bøker førsteplassen: Arne Garborgs Haugtussa (1895) og Georg Johannesens Ars moriendi (1965). Vi veit at diktaren Garborg frå Jæren (1851–1924) skreiv i mange sjangrar: romanar, essay, journalistikk, drama, omsetjingar, dagbokprosa – og altså to bind poesi.

Haugtussa (1895) og framhaldet I Helheim (1901) handlar om ungjenta kalla Veslemøy frå fattige kår: «Ho er mager og mørk og mjå/ med brune og reine drag/ og augo djupe og grå’/ og stillsleg, drøymande lag.» Ho lever seg inn i det jærske landskapet, ho ser inn i menneska – og når ho treffer gjetarguten Jon, vert ho hovudstups forelska.

Den avgjerande livserfaringa hennar er at Jon vel ei anna, rikmannsdottera «megga frå Ås». Veslemøy kjempar mot undergangs­tankar, ukristelege førestillingar, hemnlyst. Men overvinn desse. I Helheim er Veslemøys søster den naudsynte hjelparen.

Diktet «Elsk» hugsar eg frå gymnas­dagane. Men i leseboka Vår diktning (red. G. Coward og B. Brinck-Lund, 1953) hadde dei ukommentert sløyfa del 2 av «Elsk». Diktet handlar om forelsking. Men det er ikkje det same som kjærleik. Som livet, i det lange løp, lærer oss.

Edvard Grieg sette melodi til mange av dikta, også «Elsk». Somme av oss hugsar «Småsporven gjeng i tunet» med Deep River Boys i 1956, med Erling Andersen på tenorsaksofon. Tuva Syvertsen gjorde eit eige spor av «Å gjev du batt meg» på debutplata til Valkyrien Allstars frå 2007. Haugtussa som bok kom i femtande opplag i 1952.

Jan Erik Vold

Den galne Guten min Hug hev daara,

eg fangen sit som ein Fugl i Snaara;

den galne guten, han gjeng so baus;

han veit, at Fuglen vil aldri laus.

Aa gjev du batt meg med Bast og Bende,

aa gjev du batt meg, so Bandi brende!

Aa gjev du drog meg so fast til deg,

at heile Verdi kom burt for meg!

Ja kund’ eg trolla og kund’ eg heksa,

eg vilde inn i den Guten veksa;

eg vilde veksa meg i deg inn

og vera berre hjaa Guten min.

Aa du, som bur meg i Hjarta inne,

du Magti fekk yver alt mitt Minne;

kvart vesle Hugsviv, som framum dreg,

det berre kviskrar um deg, um deg.

Um Soli lyser paa Himlen blanke,

no ser ho deg, det er all min Tanke;

um Dagen dovnar og Skóming fell:

skal tru han tenkjer paa meg i Kveld?

Um vinden strid yver Heii susar,

det gule Haare ditt visst han krusar;

um Regne dryp med sin døyvde Graat,

so stakkars Guten, no vert du vaat.

Aa berre Timarne vilde skrida,

og berre Dagarne vilde lida; –

men eg vil kveda og vera glad;

for um Sundag kjem han, trala, trala!

Arne Garborg

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Då tidsskriftet Lyrikkvennen 2/1990 spurde norske poetar om kven som hadde skrive den diktsamlinga dei sette høgst, delte to bøker førsteplassen: Arne Garborgs Haugtussa (1895) og Georg Johannesens Ars moriendi (1965). Vi veit at diktaren Garborg frå Jæren (1851–1924) skreiv i mange sjangrar: romanar, essay, journalistikk, drama, omsetjingar, dagbokprosa – og altså to bind poesi.

Haugtussa (1895) og framhaldet I Helheim (1901) handlar om ungjenta kalla Veslemøy frå fattige kår: «Ho er mager og mørk og mjå/ med brune og reine drag/ og augo djupe og grå’/ og stillsleg, drøymande lag.» Ho lever seg inn i det jærske landskapet, ho ser inn i menneska – og når ho treffer gjetarguten Jon, vert ho hovudstups forelska.

Den avgjerande livserfaringa hennar er at Jon vel ei anna, rikmannsdottera «megga frå Ås». Veslemøy kjempar mot undergangs­tankar, ukristelege førestillingar, hemnlyst. Men overvinn desse. I Helheim er Veslemøys søster den naudsynte hjelparen.

Diktet «Elsk» hugsar eg frå gymnas­dagane. Men i leseboka Vår diktning (red. G. Coward og B. Brinck-Lund, 1953) hadde dei ukommentert sløyfa del 2 av «Elsk». Diktet handlar om forelsking. Men det er ikkje det same som kjærleik. Som livet, i det lange løp, lærer oss.

Edvard Grieg sette melodi til mange av dikta, også «Elsk». Somme av oss hugsar «Småsporven gjeng i tunet» med Deep River Boys i 1956, med Erling Andersen på tenorsaksofon. Tuva Syvertsen gjorde eit eige spor av «Å gjev du batt meg» på debutplata til Valkyrien Allstars frå 2007. Haugtussa som bok kom i femtande opplag i 1952.

Jan Erik Vold

Den galne Guten min Hug hev daara,

eg fangen sit som ein Fugl i Snaara;

den galne guten, han gjeng so baus;

han veit, at Fuglen vil aldri laus.

Aa gjev du batt meg med Bast og Bende,

aa gjev du batt meg, so Bandi brende!

Aa gjev du drog meg so fast til deg,

at heile Verdi kom burt for meg!

Ja kund’ eg trolla og kund’ eg heksa,

eg vilde inn i den Guten veksa;

eg vilde veksa meg i deg inn

og vera berre hjaa Guten min.

Aa du, som bur meg i Hjarta inne,

du Magti fekk yver alt mitt Minne;

kvart vesle Hugsviv, som framum dreg,

det berre kviskrar um deg, um deg.

Um Soli lyser paa Himlen blanke,

no ser ho deg, det er all min Tanke;

um Dagen dovnar og Skóming fell:

skal tru han tenkjer paa meg i Kveld?

Um vinden strid yver Heii susar,

det gule Haare ditt visst han krusar;

um Regne dryp med sin døyvde Graat,

so stakkars Guten, no vert du vaat.

Aa berre Timarne vilde skrida,

og berre Dagarne vilde lida; –

men eg vil kveda og vera glad;

for um Sundag kjem han, trala, trala!

Arne Garborg

Emneknaggar

Fleire artiklar

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Foto: Heiko Junge / NTB

LandbrukSamfunn
Per Anders Todal

Jordskjelvet

Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Foto: Heiko Junge / NTB

IntervjuSamfunn
Sofie May Rånes

Moralske kvalar

Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin
Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis