JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Klok på bokKlok_Innsida

Spøk og alvor

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
4723
20230127
4723
20230127

På nynorsk har me korkje ordet grukk eller gruk, som det heiter opphavleg på dansk. Ordet er ei samanskriving av orda grin og suk, og det er forfattaren og filosofen Piet Hein som er oppfinnar av ordet. Piet var ein multikunstnar som skreiv meir enn 10.000 gruk, eller epigram, om du vil nytte eit ord som står i ordlista. Eitt av dei mest kjende er: «Den, som kun/ tar spøg for spøg/ og alvor/ kun alvorligt/ han og hun/ har faktisk fattet/ begge dele dårligt.»

Når me byrjar med dette i dag, er det av di det går ein tjukk raud tråd frå utsegna til Piet Hein og til løysingsboka denne gongen. I boka finn me ein hovudperson som trur at eit skjemt berre er eit skjemt, medan styremaktene har eit gravalvorleg syn på det dei meiner er alvor.

Ja, me skal nok ein gong fram til ein roman som delvis går føre seg i Praha. No og då lyt me dit i spalta her, og kan hende er det ikkje så merkeleg at lesarane undrar seg over kva det er med boklækjaren og denne byen. Det har seg slik at då eg, og lesarane, var ein god del yngre enn me er no, budde eg som bohem i Praha eit knapt års tid. Eg lærte meg litt tsjekkisk, las mykje litteratur, men det meste av tida var eg på vertshus. Det var eit vilt og meiningslaust liv. Og eg har sakna det kvar dag sidan.

Gunder Runde kom sterkt attende etter å ha vore usynleg førre veka. Han skriv: «Eg vart litt overraska då eg såg at det berre er ein einaste tysk nobelprisvinnar i litteratur i det tidsrommet som er aktuelt for denne vekas oppgåve, nemleg Thomas Mann, 1929. Og når me i tillegg får eit brukbart tips om fødselsdatoen til forfattaren av dagens bok-utdrag, er det fort gjort å finne fram til Milan Kundera, fødd 1. april 1929. Og boka har tittelen Žert på tsjekkisk, i norsk utgåve En spøk. Og så var det postkortet: Hovudpersonen Ludvik sender eit kort til ei kvinne han er forelska i, og prøver å vere vittig – noko som altså er særs mislukka. Han vrir litt på Karl Marxs kjende sitat: ’Religion er opium for folket’, og endrar det til ’Optimisme er opium for folket’. Og ikkje nok med det: Han avsluttar med ’Leve Trotskij!’. Lite gjennomtenkt, får ein vel seie. Og så vert han innkalla til partisekretariatet og må forklare seg om styggepratet på postkortet, noko som ikkje endar særleg bra. Kundera vart fødd i Brno, men studerte i Praha (boklækjarens favorittby?), gjekk ut og inn av kommunistpartiet, vart til sist endeleg ekskludert frå partiet i 1970. Han slo gjennom som romanforfattar med boka Tilværelsens uutholdelige letthet (ein tittel som gjer at trufaste nynorskingar som prøver å halde sin målpolitiske sti rein, kan misse nattesvevnen). Han vart etter kvart kjend som ein klar motstandar av det kommunistiske systemet i dei austeuropeiske landa, noko som førte til at han flytta til Frankrike i 1975. Så vidt eg veit, lever han framleis, han må i så fall vere meir enn 93 år gammal. Etter at han flytta til Frankrike, skreiv han bøkene sine på fransk, og vert vel no nærmast rekna som ein fransk forfattar.»

Ragnhild Eggen skriv: «Dette er en av mine yndlinger!»

Desse klokingane kom fram til Kundera på oppgåve 1562: Signar Myrvang, Eli Winjum, Ingebjørg Sogge, Ole G. Evensen, Skeisebibliotekaren i LASK, Paul Henrik Hage, John Olav Johnsen, Vigdis Hegna Myrvang, Dag Skarstein, Ingerid Skarstein, Grete Gjelten, Laurits Killingbergtrø, Ragnhild Eggen, Arne Thorvik, Ole Husby, Inger Anne Hammervoll, Svein og Eva Fornes, Brith Stensen, Jan Erik Røed, Ingrid Kvissel, Arve Kjøstvedt, Camilla Høvik, Dag Eirik Eikeland, Gunder Runde, Eli Hegna, Richard Peel, Robert Øfsti, Jorunn Øxnevad Lie, Nils Farstad, Else Gjesdahl Sørensen, Lise Haaland, Jan Alfred Sørensen, Hans M. Gautefall, Jorunn Brekke Fjeldheim, Folke Kjelleberg, Magnhild Reisæter, Olav Holten, Bente Ubostad, Fritjof Lampe, Per Trygve Karstensen, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Knut Einar Johannessen, Erik Aamlid, Olav B. Larsen, Eirik Holten, Kjell Helge Moe, Audun Gjengedal, Anne Siri Strand, Sigrun Gjengedal Ruud, Gunnar Eide, Torleik Stegane og Dei Kvasse på Fana. Denne veka heiter bokvinnaren Paul Henrik Hage. Gratulerer!

Klok på bok 1564

En vilje til, et desperat forsøk på å plassere andre mennesker under seg selv, for ikke å havne nederst på samfunnsstigen.

Sitatet er frå side 76 i boklækjarutgåva (2022), men det finst tidlegare versjonar av boka på norsk. På originalspråket kom romanen ut i 2014. Me skal fram til ein forfattar som er fødd i eit år då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein forfattar som skreiv på engelsk. Før eg godkjenner svaret, vil eg vete førenamnet på faren til forteljaren i romanen. Send namn på far til forteljar, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 4. februar.

Medikus Libri

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

På nynorsk har me korkje ordet grukk eller gruk, som det heiter opphavleg på dansk. Ordet er ei samanskriving av orda grin og suk, og det er forfattaren og filosofen Piet Hein som er oppfinnar av ordet. Piet var ein multikunstnar som skreiv meir enn 10.000 gruk, eller epigram, om du vil nytte eit ord som står i ordlista. Eitt av dei mest kjende er: «Den, som kun/ tar spøg for spøg/ og alvor/ kun alvorligt/ han og hun/ har faktisk fattet/ begge dele dårligt.»

Når me byrjar med dette i dag, er det av di det går ein tjukk raud tråd frå utsegna til Piet Hein og til løysingsboka denne gongen. I boka finn me ein hovudperson som trur at eit skjemt berre er eit skjemt, medan styremaktene har eit gravalvorleg syn på det dei meiner er alvor.

Ja, me skal nok ein gong fram til ein roman som delvis går føre seg i Praha. No og då lyt me dit i spalta her, og kan hende er det ikkje så merkeleg at lesarane undrar seg over kva det er med boklækjaren og denne byen. Det har seg slik at då eg, og lesarane, var ein god del yngre enn me er no, budde eg som bohem i Praha eit knapt års tid. Eg lærte meg litt tsjekkisk, las mykje litteratur, men det meste av tida var eg på vertshus. Det var eit vilt og meiningslaust liv. Og eg har sakna det kvar dag sidan.

Gunder Runde kom sterkt attende etter å ha vore usynleg førre veka. Han skriv: «Eg vart litt overraska då eg såg at det berre er ein einaste tysk nobelprisvinnar i litteratur i det tidsrommet som er aktuelt for denne vekas oppgåve, nemleg Thomas Mann, 1929. Og når me i tillegg får eit brukbart tips om fødselsdatoen til forfattaren av dagens bok-utdrag, er det fort gjort å finne fram til Milan Kundera, fødd 1. april 1929. Og boka har tittelen Žert på tsjekkisk, i norsk utgåve En spøk. Og så var det postkortet: Hovudpersonen Ludvik sender eit kort til ei kvinne han er forelska i, og prøver å vere vittig – noko som altså er særs mislukka. Han vrir litt på Karl Marxs kjende sitat: ’Religion er opium for folket’, og endrar det til ’Optimisme er opium for folket’. Og ikkje nok med det: Han avsluttar med ’Leve Trotskij!’. Lite gjennomtenkt, får ein vel seie. Og så vert han innkalla til partisekretariatet og må forklare seg om styggepratet på postkortet, noko som ikkje endar særleg bra. Kundera vart fødd i Brno, men studerte i Praha (boklækjarens favorittby?), gjekk ut og inn av kommunistpartiet, vart til sist endeleg ekskludert frå partiet i 1970. Han slo gjennom som romanforfattar med boka Tilværelsens uutholdelige letthet (ein tittel som gjer at trufaste nynorskingar som prøver å halde sin målpolitiske sti rein, kan misse nattesvevnen). Han vart etter kvart kjend som ein klar motstandar av det kommunistiske systemet i dei austeuropeiske landa, noko som førte til at han flytta til Frankrike i 1975. Så vidt eg veit, lever han framleis, han må i så fall vere meir enn 93 år gammal. Etter at han flytta til Frankrike, skreiv han bøkene sine på fransk, og vert vel no nærmast rekna som ein fransk forfattar.»

Ragnhild Eggen skriv: «Dette er en av mine yndlinger!»

Desse klokingane kom fram til Kundera på oppgåve 1562: Signar Myrvang, Eli Winjum, Ingebjørg Sogge, Ole G. Evensen, Skeisebibliotekaren i LASK, Paul Henrik Hage, John Olav Johnsen, Vigdis Hegna Myrvang, Dag Skarstein, Ingerid Skarstein, Grete Gjelten, Laurits Killingbergtrø, Ragnhild Eggen, Arne Thorvik, Ole Husby, Inger Anne Hammervoll, Svein og Eva Fornes, Brith Stensen, Jan Erik Røed, Ingrid Kvissel, Arve Kjøstvedt, Camilla Høvik, Dag Eirik Eikeland, Gunder Runde, Eli Hegna, Richard Peel, Robert Øfsti, Jorunn Øxnevad Lie, Nils Farstad, Else Gjesdahl Sørensen, Lise Haaland, Jan Alfred Sørensen, Hans M. Gautefall, Jorunn Brekke Fjeldheim, Folke Kjelleberg, Magnhild Reisæter, Olav Holten, Bente Ubostad, Fritjof Lampe, Per Trygve Karstensen, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Knut Einar Johannessen, Erik Aamlid, Olav B. Larsen, Eirik Holten, Kjell Helge Moe, Audun Gjengedal, Anne Siri Strand, Sigrun Gjengedal Ruud, Gunnar Eide, Torleik Stegane og Dei Kvasse på Fana. Denne veka heiter bokvinnaren Paul Henrik Hage. Gratulerer!

Klok på bok 1564

En vilje til, et desperat forsøk på å plassere andre mennesker under seg selv, for ikke å havne nederst på samfunnsstigen.

Sitatet er frå side 76 i boklækjarutgåva (2022), men det finst tidlegare versjonar av boka på norsk. På originalspråket kom romanen ut i 2014. Me skal fram til ein forfattar som er fødd i eit år då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein forfattar som skreiv på engelsk. Før eg godkjenner svaret, vil eg vete førenamnet på faren til forteljaren i romanen. Send namn på far til forteljar, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 4. februar.

Medikus Libri

Emneknaggar

Fleire artiklar

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Den israelske militære talspersonen, admiral Daniel Hagar, møter media.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Iransk kanondiplomati

Det iranske åtaket mot Israel bognar av strategiske bodskapar. Og mottakarane er mange.

Cecilie Hellestveit
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.

Foto: Heiko Junge / NTB

LandbrukSamfunn
Per Anders Todal

Jordskjelvet

Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.

Foto: Heiko Junge / NTB

IntervjuSamfunn
Sofie May Rånes

Moralske kvalar

Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin
Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Henrik H. Langeland har skrive både romanar og sakprosa etter debuten i 2003.

Foto: Svein Finneide

BokMeldingar

O’hoi!

I sjangeren «skipsreiarroman» har Henrik H. Langeland levert eit svært medrivande bidrag.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis