Gjestebok
Det går mot vintertid, og i brevkassa her i bokstova er det tydeleg at folk no skal ruste seg til kaldvêr og faren for å snø inne. I år er det påfallande mange av dei fiktive lesarane som vurderer å ynskje seg gamasjar til jul, og spørsmålet som fleire vil ha svar på, er: Er det moderne med gamasjar no?
Motviljug lyt me medgje at boklækjaren ikkje er særleg sakkunnig når det dreier seg om klesplagg til å spenne over ankel og legg. Me har difor rådført oss med ein spesialist i gamasjefaget, nemleg Knut Hamsun. Han gjer fyrst merksam på at han ikkje estimerer ordet gamasjar, då ordet snesokker er meir presist og kling betre.
Det er i Fra det moderne Amerikas Aandsliv me får høyre om då Store-Knut gjekk omkring med snesokker i Sambandsstatane: «Om jeg havde været et vandrende Teater, kunde jeg ikke vakt større Oppsikt, og jeg følte meg slet ikke tryg for et Engagementstilbud fra et eller annet Varietéemusæum. Tilsidst blev den Opmærksomhed, jeg paadrog mig ved mine Snesokker, lidt betænkelig. Selv Politibetjentene stod og saa på dem, og spekulered paa om de kunne undgaa at arrestere de Snesokker. Følgen var at jeg gav dem bort, det gjorde jeg – gav dem bort til min værste Uven, en Tømmermann fra Texas, med hvem jeg saaledes sluttet et hjærteligt Forlik.»
Frå snøsokkar til svaret me skulle fram til denne veka. Gunder Runde skriv: «Når du no har gått inn på systemet med gjenbruk, var det truleg ingen betre å starte med enn Agnes Ravatn og årets bok frå hennar hand: Gjestene. Agnes Ravatn er ein kjend og kjær penn for oss som har vore Dag og Tid-abonnentar nokre år. Artiklane hennar i avisa for nokre år sidan er ei rein glede å minnast – nokre av dei er heldigvis komne i bokform etterpå. Eg såg med stor glede fram til å lese årets bok av Ravatn, og passa på å vere tidleg i køen på ’bokbitane’, og dermed har eg for lengst lese boka, og sjølv om eg ikkje kjende att dette sitatet, så var eg i alle fall ikkje i tvil når eg såg namnet Kai og las om hans evner som bryggebyggar. Men sjølvsagt hugsa eg ikkje etternamnet, og sidan det no er lange ventelister på boka på både bokbitar og -samlingar, måtte eg snikblade på bokhandelen i Ulsteinvik. Det tok si tid, men med hjelp av ein betre halvdel (vi tok kvar vår bok, éin bladde bakfrå og éin framanfrå) fann vi til sist, på side 112, etternamnet, som er Braaten. Det er ikkje så verst å ha ein samarbeidsvillig ektefelle i slike situasjonar! Hovudpersonen i boka, Karin, er ein typisk Ravatn-figur, ei kvinne med ein god del sjølvinnsikt, men som ikkje heilt klarer å styre kjenslene sine, spontant set ho i gang ei lang rekkje med lygner som ho har problem med å vikle seg ut av. Det er hyttenaboane som er ’skurkane’ i forteljinga, og heldigvis har ho (tilsynelatande) stødige Kai ved si side til hjelp i lygeprosessen. Mot slutten av boka skjer det ei uventa vending i handlinga, men dette får dei som står i kø til å lese boka, finne ut av sjølv. Ravatn skuffar ikkje denne gongen heller! Glitrande framstilling av Karin sine sprell, med hennar eigne refleksjonar av sine litt negative sider.»
Petter Kristensen skriv: «Bokhandleren på Ark i Sandakersenteret hadde lest boka uka før og kunne ikke få fullrost den nok.»
Ole G. Evensen skriv: «Stor takk til kona mi som let seg overtale til å opne bokgåva (frå meg) lenge før jul.»
På oppgåve 1554 var det ei fin blanding av stamgjester og nye innsendarar som fann fram til løysinga. Me nemner i fleng: Skeisebibliotekaren i LASK, Nils Farstad, Ingebjørg Sogge, Else Gjesdahl Sørensen, Anita Ovidie Villa, Jan Alfred Sørensen, Hanne Birgitte Sødal Tveito, Signar Myrvang, Jorunn Øxnevad Lie, Arne Thorvik, Eli Søyland, Eli Hegna, Gunder Runde, Eli Winjum, Liv Merete Tilseth, Laurits Killingbergtrø, Fritjof Lampe, Petter Kristensen, Audun Gjengedal, Camilla Høvik, Folke Kjelleberg, Vigdis Hegna Myrvang, Yngve Skjæveland, Gunnar Eide, Pål Amdal, Bjørn Myrvang, Jakob Gullberg, Ståle Ritland, Sigrun Gjengedal Ruud, Ragnhild Eggen, Gunnar Bæra, Kari Vevatne, Marta Kløve Juuhl, Erik Aamlid, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Ragnhild Mjør, Olav Holten, Inger Anne Hammervoll, Ole G. Evensen, Robert Øfsti, Torbjørn Ohnstad Skaim, Inger Margrethe Berge, Robert Øfsti, Ingrid Amundsplass, Tvillingene, Torleik Stegane og Sjur Joakim Fretheim. Bokvinnaren i dag heiter Ragnhild Mjør. Gratulerer!
Klok på bok 1556
her er kunnskap subjektiv,
tannbørster smarte,
ærligheten eksotisk og
alminneligheten en heltedåd
Sitatet er frå side 75 i ei diktsamling som kom ut i 2021. Me skal fram til ein forfattar som er fødd i eit år då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein forfattar frå eit land i Sør-Europa. Boka er delt i tre delar, og før eg godkjenner svaret, vil eg vete tittelen på del tre. Send tittel på del tre, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 2. desember.
Medikus Libri
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det går mot vintertid, og i brevkassa her i bokstova er det tydeleg at folk no skal ruste seg til kaldvêr og faren for å snø inne. I år er det påfallande mange av dei fiktive lesarane som vurderer å ynskje seg gamasjar til jul, og spørsmålet som fleire vil ha svar på, er: Er det moderne med gamasjar no?
Motviljug lyt me medgje at boklækjaren ikkje er særleg sakkunnig når det dreier seg om klesplagg til å spenne over ankel og legg. Me har difor rådført oss med ein spesialist i gamasjefaget, nemleg Knut Hamsun. Han gjer fyrst merksam på at han ikkje estimerer ordet gamasjar, då ordet snesokker er meir presist og kling betre.
Det er i Fra det moderne Amerikas Aandsliv me får høyre om då Store-Knut gjekk omkring med snesokker i Sambandsstatane: «Om jeg havde været et vandrende Teater, kunde jeg ikke vakt større Oppsikt, og jeg følte meg slet ikke tryg for et Engagementstilbud fra et eller annet Varietéemusæum. Tilsidst blev den Opmærksomhed, jeg paadrog mig ved mine Snesokker, lidt betænkelig. Selv Politibetjentene stod og saa på dem, og spekulered paa om de kunne undgaa at arrestere de Snesokker. Følgen var at jeg gav dem bort, det gjorde jeg – gav dem bort til min værste Uven, en Tømmermann fra Texas, med hvem jeg saaledes sluttet et hjærteligt Forlik.»
Frå snøsokkar til svaret me skulle fram til denne veka. Gunder Runde skriv: «Når du no har gått inn på systemet med gjenbruk, var det truleg ingen betre å starte med enn Agnes Ravatn og årets bok frå hennar hand: Gjestene. Agnes Ravatn er ein kjend og kjær penn for oss som har vore Dag og Tid-abonnentar nokre år. Artiklane hennar i avisa for nokre år sidan er ei rein glede å minnast – nokre av dei er heldigvis komne i bokform etterpå. Eg såg med stor glede fram til å lese årets bok av Ravatn, og passa på å vere tidleg i køen på ’bokbitane’, og dermed har eg for lengst lese boka, og sjølv om eg ikkje kjende att dette sitatet, så var eg i alle fall ikkje i tvil når eg såg namnet Kai og las om hans evner som bryggebyggar. Men sjølvsagt hugsa eg ikkje etternamnet, og sidan det no er lange ventelister på boka på både bokbitar og -samlingar, måtte eg snikblade på bokhandelen i Ulsteinvik. Det tok si tid, men med hjelp av ein betre halvdel (vi tok kvar vår bok, éin bladde bakfrå og éin framanfrå) fann vi til sist, på side 112, etternamnet, som er Braaten. Det er ikkje så verst å ha ein samarbeidsvillig ektefelle i slike situasjonar! Hovudpersonen i boka, Karin, er ein typisk Ravatn-figur, ei kvinne med ein god del sjølvinnsikt, men som ikkje heilt klarer å styre kjenslene sine, spontant set ho i gang ei lang rekkje med lygner som ho har problem med å vikle seg ut av. Det er hyttenaboane som er ’skurkane’ i forteljinga, og heldigvis har ho (tilsynelatande) stødige Kai ved si side til hjelp i lygeprosessen. Mot slutten av boka skjer det ei uventa vending i handlinga, men dette får dei som står i kø til å lese boka, finne ut av sjølv. Ravatn skuffar ikkje denne gongen heller! Glitrande framstilling av Karin sine sprell, med hennar eigne refleksjonar av sine litt negative sider.»
Petter Kristensen skriv: «Bokhandleren på Ark i Sandakersenteret hadde lest boka uka før og kunne ikke få fullrost den nok.»
Ole G. Evensen skriv: «Stor takk til kona mi som let seg overtale til å opne bokgåva (frå meg) lenge før jul.»
På oppgåve 1554 var det ei fin blanding av stamgjester og nye innsendarar som fann fram til løysinga. Me nemner i fleng: Skeisebibliotekaren i LASK, Nils Farstad, Ingebjørg Sogge, Else Gjesdahl Sørensen, Anita Ovidie Villa, Jan Alfred Sørensen, Hanne Birgitte Sødal Tveito, Signar Myrvang, Jorunn Øxnevad Lie, Arne Thorvik, Eli Søyland, Eli Hegna, Gunder Runde, Eli Winjum, Liv Merete Tilseth, Laurits Killingbergtrø, Fritjof Lampe, Petter Kristensen, Audun Gjengedal, Camilla Høvik, Folke Kjelleberg, Vigdis Hegna Myrvang, Yngve Skjæveland, Gunnar Eide, Pål Amdal, Bjørn Myrvang, Jakob Gullberg, Ståle Ritland, Sigrun Gjengedal Ruud, Ragnhild Eggen, Gunnar Bæra, Kari Vevatne, Marta Kløve Juuhl, Erik Aamlid, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Ragnhild Mjør, Olav Holten, Inger Anne Hammervoll, Ole G. Evensen, Robert Øfsti, Torbjørn Ohnstad Skaim, Inger Margrethe Berge, Robert Øfsti, Ingrid Amundsplass, Tvillingene, Torleik Stegane og Sjur Joakim Fretheim. Bokvinnaren i dag heiter Ragnhild Mjør. Gratulerer!
Klok på bok 1556
her er kunnskap subjektiv,
tannbørster smarte,
ærligheten eksotisk og
alminneligheten en heltedåd
Sitatet er frå side 75 i ei diktsamling som kom ut i 2021. Me skal fram til ein forfattar som er fødd i eit år då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein forfattar frå eit land i Sør-Europa. Boka er delt i tre delar, og før eg godkjenner svaret, vil eg vete tittelen på del tre. Send tittel på del tre, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 2. desember.
Medikus Libri
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.