Ida Lødemel Tvedt skriv essay og reisereportasjar om samfunnstendensar, kultur og idear. Ho er frå Bergen, men bur i Oslo og er tilsett i fast halv stilling i Dag og Tid.
Lødemel Tvedt debuterte med essayboka Marianegropen i 2019. Boka blei løfta fram som ei av årets beste i mange norske aviser, og ho har fått eit rikt etterliv i Nederland, Belgia, Danmark, Tyskland og Sveits, med arrangement vigd boka på scener som Litteraturhuset i Zürich og forsideoppslag i Das Magazin.
Ho har to mastergrader, ei frå The New School for Social Research og ei frå Columbia University. Tidlegare har ho òg studert ved Sorbonne VI, Universitetet i Bergen og UC Berkeley.
Lødemel Tvedt er gjesteforelesar i essayistikk ved fleire norske skriveutdanningar (Skrivekunstakademiet, forfattarstudiet ved UiT Noregs arktiske universitet, Nansenskolen, Tekstuniverset med fleire) og i diverse avisredaksjonar. I USA har ho undervist ved Columbia University og Eugene Lang College på Manhattan.
Tekstane hennar har stått på trykk i N+1, Guernica, Das Magazin, Vagant, Side Magazine og fleire andre stader i inn- og utland. I 2021 fekk Lødemel Tvedt Hestenes-prisen for framifrå kulturjournalistikk.
?Filosofen Lars Svendsen har gitt ut bøker med tema som einsemd, fridom, arbeid, vondskap, kunst og dyr.
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Den neste boka til filosofen Lars Fr. H. Svendsen handlar om lygn. Men kva har eigentleg filosofien å kome med i samfunnsdebatten?
?Filosofen Lars Svendsen har gitt ut bøker med tema som einsemd, fridom, arbeid, vondskap, kunst og dyr.
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Den neste boka til filosofen Lars Fr. H. Svendsen handlar om lygn. Men kva har eigentleg filosofien å kome med i samfunnsdebatten?
?Filosofen Lars Svendsen har gitt ut bøker med tema som einsemd, fridom, arbeid, vondskap, kunst og dyr.
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Den neste boka til filosofen Lars Fr. H. Svendsen handlar om lygn. Men kva har eigentleg filosofien å kome med i samfunnsdebatten?
Alt før koronapandemien hadde satiren i The Late Show med Stephen Colbert blitt redusert til hån av teikneseriefigurar. Skjermdump
Amerikansk satire og norsk rasismedebatt lir under nokre av dei same problema.
Alt før koronapandemien hadde satiren i The Late Show med Stephen Colbert blitt redusert til hån av teikneseriefigurar. Skjermdump
Amerikansk satire og norsk rasismedebatt lir under nokre av dei same problema.
Alt før koronapandemien hadde satiren i The Late Show med Stephen Colbert blitt redusert til hån av teikneseriefigurar. Skjermdump
Amerikansk satire og norsk rasismedebatt lir under nokre av dei same problema.
Ruinane etter Artemis-tempelet i Brauron sett frå den opphavlege tilkomstvegen frå Athen.
Foto: Ida Lødemel Tvedt
I det antikke Athen blei småjenter sende på leirskule for å tevle, danse nakne og leike bjørnar. Ein veit ikkje heilt kvifor.
Ruinane etter Artemis-tempelet i Brauron sett frå den opphavlege tilkomstvegen frå Athen.
Foto: Ida Lødemel Tvedt
I det antikke Athen blei småjenter sende på leirskule for å tevle, danse nakne og leike bjørnar. Ein veit ikkje heilt kvifor.
Ruinane etter Artemis-tempelet i Brauron sett frå den opphavlege tilkomstvegen frå Athen.
Foto: Ida Lødemel Tvedt
I det antikke Athen blei småjenter sende på leirskule for å tevle, danse nakne og leike bjørnar. Ein veit ikkje heilt kvifor.
Eivind Myklebust bur på Kampen i Oslo.
Foto: Ida Lødemel Tvedt
– Kanskje er det ikkje så dumt å kjenne seg litt ansvarslaus som kritikar, seier «Årets kritikar», Eivind Myklebust.
Eivind Myklebust bur på Kampen i Oslo.
Foto: Ida Lødemel Tvedt
– Kanskje er det ikkje så dumt å kjenne seg litt ansvarslaus som kritikar, seier «Årets kritikar», Eivind Myklebust.
Eivind Myklebust bur på Kampen i Oslo.
Foto: Ida Lødemel Tvedt
– Kanskje er det ikkje så dumt å kjenne seg litt ansvarslaus som kritikar, seier «Årets kritikar», Eivind Myklebust.
Ein av dei mange absurde reklamane for verdas «fyrste gjennomsiktige såpe», Pears’ Soap, produsert i Oxford Street i London og seld særleg i Nigeria, i India og på Sri Lanka.
Ein kan leike at den mest aktuelle boka akkurat no er eit obskurt prosadikt om såpe.
Ein av dei mange absurde reklamane for verdas «fyrste gjennomsiktige såpe», Pears’ Soap, produsert i Oxford Street i London og seld særleg i Nigeria, i India og på Sri Lanka.
Ein kan leike at den mest aktuelle boka akkurat no er eit obskurt prosadikt om såpe.
Ein av dei mange absurde reklamane for verdas «fyrste gjennomsiktige såpe», Pears’ Soap, produsert i Oxford Street i London og seld særleg i Nigeria, i India og på Sri Lanka.
Ein kan leike at den mest aktuelle boka akkurat no er eit obskurt prosadikt om såpe.
I ettertid ser ein at komikaren Louis C.K.s Horace and Pete er eit undervurdert lite meisterverk om veikskap, ansvar og arv i eit Amerika på randa av sjølvdestruksjon.
I ettertid ser ein at komikaren Louis C.K.s Horace and Pete er eit undervurdert lite meisterverk om veikskap, ansvar og arv i eit Amerika på randa av sjølvdestruksjon.
I ettertid ser ein at komikaren Louis C.K.s Horace and Pete er eit undervurdert lite meisterverk om veikskap, ansvar og arv i eit Amerika på randa av sjølvdestruksjon.