Diktet-spaltisten Asbjørn Aarnes (1923–2013).
Foto: Trygve Indrelid / NTB scanpix
I norsk avisverd er Diktet-spalta snart like einsam som poetane ho lyftar fram, så lat oss feira i lag at spalta no er ti år.
Diktet-spaltisten Asbjørn Aarnes (1923–2013).
Foto: Trygve Indrelid / NTB scanpix
I norsk avisverd er Diktet-spalta snart like einsam som poetane ho lyftar fram, så lat oss feira i lag at spalta no er ti år.
Diktet-spaltisten Asbjørn Aarnes (1923–2013).
Foto: Trygve Indrelid / NTB scanpix
I norsk avisverd er Diktet-spalta snart like einsam som poetane ho lyftar fram, så lat oss feira i lag at spalta no er ti år.
I Toronto har jarnbaneparken fått den heidersplassen i sentrum som andre millionbyar gjev krigsmonument. På eit vis er lokomotiva og vognene krigsmonument. Dei var dei viktigaste våpena i krigen mot dei som opphavleg budde her.
Alle foto: Håvard Rem
MONTREAL: Etter at europeiske eventyrarar i 350 år hadde leita etter ein nordvestpassasje, kom han med jarnbanen.
I Toronto har jarnbaneparken fått den heidersplassen i sentrum som andre millionbyar gjev krigsmonument. På eit vis er lokomotiva og vognene krigsmonument. Dei var dei viktigaste våpena i krigen mot dei som opphavleg budde her.
Alle foto: Håvard Rem
MONTREAL: Etter at europeiske eventyrarar i 350 år hadde leita etter ein nordvestpassasje, kom han med jarnbanen.
I Toronto har jarnbaneparken fått den heidersplassen i sentrum som andre millionbyar gjev krigsmonument. På eit vis er lokomotiva og vognene krigsmonument. Dei var dei viktigaste våpena i krigen mot dei som opphavleg budde her.
Alle foto: Håvard Rem
MONTREAL: Etter at europeiske eventyrarar i 350 år hadde leita etter ein nordvestpassasje, kom han med jarnbanen.
Morgon i Ontario. Mellom prærien og Dei store sjøane ligg landskap med skog, åsar og innsjøar. Her frakta kolonistvognene millionar av europeiske innvandrarar til dei innføddes jaktmarker.
Foto: Håvard Rem
ONTARIO: Kring oss oppstod for 400 år sidan ein eigenarta, sterk og varig kultur av franske pelsjegerar og urfolkkvinner i ei ymsesidig utveksling av kunnskap, tenester og arv.
Morgon i Ontario. Mellom prærien og Dei store sjøane ligg landskap med skog, åsar og innsjøar. Her frakta kolonistvognene millionar av europeiske innvandrarar til dei innføddes jaktmarker.
Foto: Håvard Rem
ONTARIO: Kring oss oppstod for 400 år sidan ein eigenarta, sterk og varig kultur av franske pelsjegerar og urfolkkvinner i ei ymsesidig utveksling av kunnskap, tenester og arv.
Morgon i Ontario. Mellom prærien og Dei store sjøane ligg landskap med skog, åsar og innsjøar. Her frakta kolonistvognene millionar av europeiske innvandrarar til dei innføddes jaktmarker.
Foto: Håvard Rem
ONTARIO: Kring oss oppstod for 400 år sidan ein eigenarta, sterk og varig kultur av franske pelsjegerar og urfolkkvinner i ei ymsesidig utveksling av kunnskap, tenester og arv.
Etter ordre frå politidirektøren freista kristiansandspolitiet å sløkkja ei brennande bok og stogga valdelege motdemonstranter på torget i byen laurdag 16. november.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
I 2009 måtte regjeringa trekkje det slette framlegget om eit blasfemitillegg i paragraf 185, den såkalla rasismeparagrafen.
I 2019 måtte politidirektøren trekkja ein ordre som bygde på hennar slette tolking av den same paragrafen.
Etter ordre frå politidirektøren freista kristiansandspolitiet å sløkkja ei brennande bok og stogga valdelege motdemonstranter på torget i byen laurdag 16. november.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
I 2009 måtte regjeringa trekkje det slette framlegget om eit blasfemitillegg i paragraf 185, den såkalla rasismeparagrafen.
I 2019 måtte politidirektøren trekkja ein ordre som bygde på hennar slette tolking av den same paragrafen.
Etter ordre frå politidirektøren freista kristiansandspolitiet å sløkkja ei brennande bok og stogga valdelege motdemonstranter på torget i byen laurdag 16. november.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
I 2009 måtte regjeringa trekkje det slette framlegget om eit blasfemitillegg i paragraf 185, den såkalla rasismeparagrafen.
I 2019 måtte politidirektøren trekkja ein ordre som bygde på hennar slette tolking av den same paragrafen.
Utsyn frå observasjonsdekket ved Bradwell, ein landsby fem mil aust for Saskatoon.
Alle foto: Håvard Rem
PRÆRIEN: Då den nasjonale kringkastinga tinga ein song til Canadas 100-årsmarkering i 1967, vart det sjølvsagt ein togsong.
Utsyn frå observasjonsdekket ved Bradwell, ein landsby fem mil aust for Saskatoon.
Alle foto: Håvard Rem
PRÆRIEN: Då den nasjonale kringkastinga tinga ein song til Canadas 100-årsmarkering i 1967, vart det sjølvsagt ein togsong.
Utsyn frå observasjonsdekket ved Bradwell, ein landsby fem mil aust for Saskatoon.
Alle foto: Håvard Rem
PRÆRIEN: Då den nasjonale kringkastinga tinga ein song til Canadas 100-årsmarkering i 1967, vart det sjølvsagt ein togsong.
Midt på dagen og midt i fjellheimen stoggar toget eit par timar i Jasper, ein jarnbaneby som har vorte turistsentrum.
Alle foto: Håvard Rem
THE ROCKIES: ViaRail syter for dagsljos over fjellet, båe vegar. Same mann som fann traseen, fann opp tidssonene og 24-timersdøgeret.
Midt på dagen og midt i fjellheimen stoggar toget eit par timar i Jasper, ein jarnbaneby som har vorte turistsentrum.
Alle foto: Håvard Rem
THE ROCKIES: ViaRail syter for dagsljos over fjellet, båe vegar. Same mann som fann traseen, fann opp tidssonene og 24-timersdøgeret.
Midt på dagen og midt i fjellheimen stoggar toget eit par timar i Jasper, ein jarnbaneby som har vorte turistsentrum.
Alle foto: Håvard Rem
THE ROCKIES: ViaRail syter for dagsljos over fjellet, båe vegar. Same mann som fann traseen, fann opp tidssonene og 24-timersdøgeret.