Universalmaskina
Ein del av universalmaskina som Charles Babbage fekk ideen til i 1834, ein skrivarkomponent. Babbage nådde ikkje å realisere heile ideen før han døydde i 1871.
Foto: London Science Museum
Ein del av universalmaskina som Charles Babbage fekk ideen til i 1834, ein skrivarkomponent. Babbage nådde ikkje å realisere heile ideen før han døydde i 1871.
Foto: London Science Museum
Det er datamaskiner overalt: i bilen, i vaskemaskina, i mobilen og i TV-skjermen. Ei datamaskin gjer noko så enkelt som å flytte på data, samanlikne data og gjere enkle rekneoperasjonar. Men det er òg ei universell maskin som kan nyttast i uendeleg mange samanhengar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.