Treet i banen
Viss du har ein familiemedlem som spelar ball, veit du at gummigranulat ikkje berre held seg på banen.
Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB
Eg anbefaler å sjekke ut Karl Egil Johansens tekst i Syn og Segn nr. 2/2006 med tittelen «Ka e’ stillinga?» – om engelsk og vestnorsk fotballhistorie. Her skriv Johansen om då fotballen kom til Kristiansund på tidleg 1900-tal. Heimelaget måtte spele på ein «ujamn og tuete» bane, men «det verste var likevel at det stod eit gamalt tre midt på banen. Treet stod der som ein tolvte spelar og øydela spelet fullstendig». Dei kommunale styresmaktene nekta spelarane å fjerne treet.
Fotballbanane no er strigla, og dei flottaste stadiona får dagleg vatning og pleie. Det mest fascinerande med dagens banar er kanskje korleis dei får til dei fine stripene i graset. Svaret ligg i valsane under plenklypparen. Når klyppen blir gjort i to forskjellege retningar, blir graset liggande slik at lyset gjev ulik refleksjon. Stripene er forresten ikkje til pynt, men hjelper dommarane både ved offsidetvil og til å rekne avstand.
Det skal likevel seiast at dei fleste i verda speler på kunstig gras. Fyrste kunstgrasbane kom i Harstad i 1977. Kvaliteten var som ei gammal dørmatte, og brannsåra var brutale. Dagens banar er mjukare og betre, mykje takka vere gummigranulatet som ligg strødd oppå. Ulempa er at granulatet flyg overalt, og miljøet får svi.
Frå tre i banen til kunstgras – gjekk noko anna enn miljøet tapt? Johansen skriv at spelarane i Kristiansund lærte å bruke treet konstruktivt – dei spela vegg med det. Ein nyttig lærdom spelarane på dei strigla banane ikkje får.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg anbefaler å sjekke ut Karl Egil Johansens tekst i Syn og Segn nr. 2/2006 med tittelen «Ka e’ stillinga?» – om engelsk og vestnorsk fotballhistorie. Her skriv Johansen om då fotballen kom til Kristiansund på tidleg 1900-tal. Heimelaget måtte spele på ein «ujamn og tuete» bane, men «det verste var likevel at det stod eit gamalt tre midt på banen. Treet stod der som ein tolvte spelar og øydela spelet fullstendig». Dei kommunale styresmaktene nekta spelarane å fjerne treet.
Fotballbanane no er strigla, og dei flottaste stadiona får dagleg vatning og pleie. Det mest fascinerande med dagens banar er kanskje korleis dei får til dei fine stripene i graset. Svaret ligg i valsane under plenklypparen. Når klyppen blir gjort i to forskjellege retningar, blir graset liggande slik at lyset gjev ulik refleksjon. Stripene er forresten ikkje til pynt, men hjelper dommarane både ved offsidetvil og til å rekne avstand.
Det skal likevel seiast at dei fleste i verda speler på kunstig gras. Fyrste kunstgrasbane kom i Harstad i 1977. Kvaliteten var som ei gammal dørmatte, og brannsåra var brutale. Dagens banar er mjukare og betre, mykje takka vere gummigranulatet som ligg strødd oppå. Ulempa er at granulatet flyg overalt, og miljøet får svi.
Frå tre i banen til kunstgras – gjekk noko anna enn miljøet tapt? Johansen skriv at spelarane i Kristiansund lærte å bruke treet konstruktivt – dei spela vegg med det. Ein nyttig lærdom spelarane på dei strigla banane ikkje får.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.
Foto: Heiko Junge / NTB
Effektivisering er ikkje berginga
Korleis gje bønder rettferdig inntekt når dei framleis skal vere sjølvstendig næringsdrivande?
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.