Taredyrking
Sukkertaren veks raskt sjølv ved låg vasstemperatur, og det går endå fortare om han blir gjødsla med litt næring frå fiskeoppdrett.
Foto: Veterinærinstituttet
Sukkertaren veks raskt sjølv ved låg vasstemperatur, og det går endå fortare om han blir gjødsla med litt næring frå fiskeoppdrett.
Foto: Veterinærinstituttet
I soga om den berykta krigaren og vidgjetne skalden Egil Skallagrimsson kan vi lese at då sonen Bodvar drukna på havet i Borgarfjorden på Vest-Island, mista Egil alt livsmotet, og han låste seg inne for å svelte i hel. Men dottera Torgerd visste råd for å få den gamle opp av senga. Først la ho seg ned for å døy i lag med far sin, så byrja ho å ete tare. Då Egil ville vite kva det var godt for, svara ho at å ete tare ville framskunde dauden. Egil tykte om ideen og togg på tangen, han med. Torgerd sa ho blei tørst av den salte tangen og drakk mjølk, faren ble med på det òg. Så meinte Torgerd at det var ei skam at den gjæve son hans ikkje skulle ha eit skikkeleg kvad med seg til den andre sida. Om Egil var nedbroten av sorg, var han framleis ærekjær, og han stod opp og skreiv det mest berømte og særmerkte kvadet frå heile vikingtida: Sonatorrek (sonetapet). Medan kvadet blei til, kom kreftene attende, og Egil levde i enno mange år på storgarden sin.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.