Den kvitkalka muren under Lagmannsstova på Agatunet. Truleg har noko liknande ikkje vore gjort sidan mellomalderen. Kalklaget er her tjukkare og meir heildekkjande enn det som var vanleg på mindre staselege hus. På muren til venstre stod eit kapell som vart rive i 1811.
Alle foto: Erik solheim
Den kvitkalka muren under Lagmannsstova på Agatunet. Truleg har noko liknande ikkje vore gjort sidan mellomalderen. Kalklaget er her tjukkare og meir heildekkjande enn det som var vanleg på mindre staselege hus. På muren til venstre stod eit kapell som vart rive i 1811.
Alle foto: Erik solheim
Renessanse for kalkmørtel i vegger av stein
Kalkmørtel held murane saman i dei store katedralane, slotta og mindre husa som vart bygde i stein gjennom hundreåra. Så kom industriproduktet sement på 1800-talet, og etter siste krigen tok betongmørtel over på alle byggjeplassar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199/mnd.