Ord frå Oslo
«Hvis du setter deg på en kafé på østkanten er det umulig å høre at du er på østkanten, sånn som det var, slik Rolf Søder snakket, vårs og sånn. Men også den progressive østkanten er borte, som på Club 7, der Finn Kalvik fra Grorud møtte folk fra vestkanten, sånn som den ene broren min snakket i en periode, selv om han var helt vestkant, med lys stemme: Neeei, harr’u snakka med folka dine? Blir’e det no’ ut av den hytteturen eller? Ska’ vi ta med en spa’e eller? Og moren min var veldig sånn kjøss mæ i rævva. Skulle alltid være så barsk. På opptak av Ragnarok-konsertene i Holmenkollen i 1973 og 1974 snakker de langhåra unge med et sobert språk, og de var frikere. Men også i 1980-årene virker det som om de unge hadde finere uttale. Jeg merker det selv. Jeg snakker nok mer sånn nå enn jeg gjorde før. Det har vært mange hybrider, hele tiden, hele tida.»
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.