Hofteprotesar
I dag er det gjerne slik at ein brukar titan, eit sterkt metall, i stammen. På enden av stammen er det ein kort «lårhals» der ein festar ei kule med overflate av metall eller keramikk
Foto: Wikimedia Commons
I dag er det gjerne slik at ein brukar titan, eit sterkt metall, i stammen. På enden av stammen er det ein kort «lårhals» der ein festar ei kule med overflate av metall eller keramikk
Foto: Wikimedia Commons
Menneskekroppen er ikkje så perfekt som ein skulle ønskje. For å bøte på dette har legekunsten utvikla ei rekkje teknologiske innretningar for å få kroppen til å fungere betre. Vi kan nemne briller, innopererte linser, beinprotesar og pacemaker. Nokre av protesane inneber kirurgiske inngrep langt inne i kroppen, til dømes hofteprotesar. Inngrepa må tilpassast menneskekroppen, men han er eit biologisk system som kan ta mange former, og som slett ikkje oppfører seg på ein føreseieleg måte. Dette skaper ekstra utfordringar for dei som skal utvikle teknologien.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.