Furunkulose
Slik ser ein laks med byllepest (furunkulose) ut. I muskelvevet kan det vere store, blodfylte byllar, og i mikroskopet kan du finne bakterien i nær sagt alle vev og organ i heile fisken.
Foto: Trygve Poppe
Slik ser ein laks med byllepest (furunkulose) ut. I muskelvevet kan det vere store, blodfylte byllar, og i mikroskopet kan du finne bakterien i nær sagt alle vev og organ i heile fisken.
Foto: Trygve Poppe
Folk trudde lenge svartedauden var ein straff frå Gud. Denne smittsame bakteriesjukdomen kom i fleire former, mest aggressiv og dødeleg var lungesotta, men det som gav opphav til namnet svartedauden, var byllesjuka. Pesten kom og gjekk i tre hundre år og meir enn halve befolkninga i Noreg døydde av desse epidemiane. Vi veit ikkje om Guds straffedom var i tankane til dei som oppdaga dei første laksane med furunkulose i oppdrettsmerdane i Ytre Namdalen i 1985. Men der furunkulosen ramma var følgjene for fisken og oppdrettarane like alvorlege som pesten; det raude laksekjøtet blei fylt av store, blodige byllar, og både merdar og heile anlegg blei tømde for fisk. Frå det første episenteret i Trøndelag spreidde den nye fiskepesten seg raskt og dødeleg til store delar av kysten. Anlegg etter anlegg blei råka, familiefirma gjekk konkurs, og brått skya det over for den lyse framtida til norsk lakseoppdrett.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.