Det geniale handikapet
God stemning i Bærum golfklubb i 1993. Kanskje takka vere eit godt etablert handikapsystem?
Foto: Nasjonalbiblioteket
Ein sein kveld på Svanen trefte eg ein kar som ikkje kunne slutte å snakke om golf. Eg, som nett hadde sagt at eg var idrettspedagog, måtte jo høyre etter. Og poenget hans var ikkje så dumt: Golf er den beste sporten fordi ein kan drive med han heile livet. Kva med tennis, spurde eg, der ein også kan spele på teknikk versus fysikk. Motargumentet var bra: I tennis treng ein alltid ein motspelar på same nivå – og korleis finn du det i ein alder av 80 år?
I golf kan du takka vere handikapsystemet (HCP) alltid finne ein motstandar som passar ditt nivå, det vere seg bestemor eller barnebarn. Ein nybyrjar startar med 54 i HCP som gjer at han får fleire mottekne slag per hòl, i motsetning til ein med lågare HCP. Dess betre spelaren blir, dess lågare HCP. Dette er så inkluderande og pedagogisk at ein skulle tru sporten var utvikla av ei kroppsøvingslærar på 2020-talet.
Handikaprekninga var derimot i gang alt på slutten av 1600-talet, ifølgje gamle dagbøker funne i Scotland. Dei som ikkje var så gode, fekk ekstra slag. Systemet utvikla seg, men det gjorde også misnøya. Eit problem var at systemet då ikkje tok omsyn til kor vanskelege dei ulike banane var.
Det var Ladies Golf Union i Irland og Storbritannia som var fyrst ute med å lage eit standarisert HCP-system, og fleire foreiningar gjorde så det same andre stader i verda. Men det var fyrst i 2020 at golfsporten fekk eit felles HCP-system: World Handicap System.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ein sein kveld på Svanen trefte eg ein kar som ikkje kunne slutte å snakke om golf. Eg, som nett hadde sagt at eg var idrettspedagog, måtte jo høyre etter. Og poenget hans var ikkje så dumt: Golf er den beste sporten fordi ein kan drive med han heile livet. Kva med tennis, spurde eg, der ein også kan spele på teknikk versus fysikk. Motargumentet var bra: I tennis treng ein alltid ein motspelar på same nivå – og korleis finn du det i ein alder av 80 år?
I golf kan du takka vere handikapsystemet (HCP) alltid finne ein motstandar som passar ditt nivå, det vere seg bestemor eller barnebarn. Ein nybyrjar startar med 54 i HCP som gjer at han får fleire mottekne slag per hòl, i motsetning til ein med lågare HCP. Dess betre spelaren blir, dess lågare HCP. Dette er så inkluderande og pedagogisk at ein skulle tru sporten var utvikla av ei kroppsøvingslærar på 2020-talet.
Handikaprekninga var derimot i gang alt på slutten av 1600-talet, ifølgje gamle dagbøker funne i Scotland. Dei som ikkje var så gode, fekk ekstra slag. Systemet utvikla seg, men det gjorde også misnøya. Eit problem var at systemet då ikkje tok omsyn til kor vanskelege dei ulike banane var.
Det var Ladies Golf Union i Irland og Storbritannia som var fyrst ute med å lage eit standarisert HCP-system, og fleire foreiningar gjorde så det same andre stader i verda. Men det var fyrst i 2020 at golfsporten fekk eit felles HCP-system: World Handicap System.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Dei siste par åra har den norske bonden fått kjenne konsekvensane av å produsere i eit system der utgiftene er styrte av marknaden, medan inntektene er styrte av politikarane, skriv Siri Helle.
Foto: Heiko Junge / NTB
Effektivisering er ikkje berginga
Korleis gje bønder rettferdig inntekt når dei framleis skal vere sjølvstendig næringsdrivande?
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.