Dans i gymsalen
Dans på timeplanen i ein gymtime i 1946. Sirkeldans var og er ein klassikar.
Foto: Sam Hood
Sport før og no
Sport før og no
Nokre venner av meg gjekk på kristen internatskule, der dans var teke ut av timeplanen. Kva dei gjorde på rommet sitt, var det ingen som kunne kontrollere, men i kroppsøvinga hoppa lærarane glatt over dei rytmiske rørslene. Dette var på slutten av 1990-talet, då læreplanen inkluderte fleire punkt om dans, blant anna skulle elevane «kunne danse et lite utvalg av danser eller danseelementer fra nasjonal dansearv» og «bruke sine kreative evner til å skape sine egne kombinasjoner av danseelementer».
Sjølv om enkelte var misunnelege på dei som slapp å pine seg gjennom jenka og irsk jig, undra andre seg over at undervisninga kunne vere så ulik frå éin skule til ein annan. Rykta sa at det handla om arv. Det var konservative eldre som testamenterte pengane sine til den private skulen. Pengane var til ei god sak, ikkje til dans.
Studiar viser at kroppsøvingslærarane lettare underviser i det dei kjenner seg trygge i, og dans kjennest på langt nær trygt for alle.
Foto: Muhammed Amine Benloulou / Wikipedia
I 2011 dukka det opp ei sak i Dagbladet om ein kristen friskule på Herøy som ikkje lét elevane utføre pardans på skuleballet. Rektoren presiserte at dei ikkje såg på dans som synd, derimot ei naturleg gudegåve. Pardans fall berre ikkje naturleg for elevane hans og kunne i tillegg verke ekskluderande.
Sjølv om eit skuleball ikkje direkte tek utgangspunkt i kompetansemåla, er det elles greitt å ha ein læreplan å halde seg til. I 2023 skal ein elev etter 10. trinn kunne «øve på og gjennomføre danseaktiviteter fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape og presentere dansekomposisjoner» – eit bod dei fleste kroppsøvingslærarar no prøver å halde, enkelte meir forknytte enn andre.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nokre venner av meg gjekk på kristen internatskule, der dans var teke ut av timeplanen. Kva dei gjorde på rommet sitt, var det ingen som kunne kontrollere, men i kroppsøvinga hoppa lærarane glatt over dei rytmiske rørslene. Dette var på slutten av 1990-talet, då læreplanen inkluderte fleire punkt om dans, blant anna skulle elevane «kunne danse et lite utvalg av danser eller danseelementer fra nasjonal dansearv» og «bruke sine kreative evner til å skape sine egne kombinasjoner av danseelementer».
Sjølv om enkelte var misunnelege på dei som slapp å pine seg gjennom jenka og irsk jig, undra andre seg over at undervisninga kunne vere så ulik frå éin skule til ein annan. Rykta sa at det handla om arv. Det var konservative eldre som testamenterte pengane sine til den private skulen. Pengane var til ei god sak, ikkje til dans.
Studiar viser at kroppsøvingslærarane lettare underviser i det dei kjenner seg trygge i, og dans kjennest på langt nær trygt for alle.
Foto: Muhammed Amine Benloulou / Wikipedia
I 2011 dukka det opp ei sak i Dagbladet om ein kristen friskule på Herøy som ikkje lét elevane utføre pardans på skuleballet. Rektoren presiserte at dei ikkje såg på dans som synd, derimot ei naturleg gudegåve. Pardans fall berre ikkje naturleg for elevane hans og kunne i tillegg verke ekskluderande.
Sjølv om eit skuleball ikkje direkte tek utgangspunkt i kompetansemåla, er det elles greitt å ha ein læreplan å halde seg til. I 2023 skal ein elev etter 10. trinn kunne «øve på og gjennomføre danseaktiviteter fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape og presentere dansekomposisjoner» – eit bod dei fleste kroppsøvingslærarar no prøver å halde, enkelte meir forknytte enn andre.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.