JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MatFeature

Coq au Riesling

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Eg skulle brukt berre lårkjøt, men godt blei det likevel. Brun på alle sider i rikeleg smør og olje.

Eg skulle brukt berre lårkjøt, men godt blei det likevel. Brun på alle sider i rikeleg smør og olje.

Alle foto: Dagfinn Nordbø

Eg skulle brukt berre lårkjøt, men godt blei det likevel. Brun på alle sider i rikeleg smør og olje.

Eg skulle brukt berre lårkjøt, men godt blei det likevel. Brun på alle sider i rikeleg smør og olje.

Alle foto: Dagfinn Nordbø

4470
20220715

Coq au vin

Allehande mytar og legender om coq au vin blir haldne liv i, nokre av dei inneheld tidlege namn som Gaul og Julius Cæsar. Oppskrifta, som bruker raudvin frå Burgund, er ikkje funnen dokumentert før det 20. hundreåret, sjølv om coq au vin var kjend som ein rustikk rett lenge før dette.

Ei liknande oppskrift på poulet au vin blanc dukka opp i ei kokebok frå 1864. Dagens artikkel hyllar denne gode ideen.

Kjelde: Wikipedia

4470
20220715

Coq au vin

Allehande mytar og legender om coq au vin blir haldne liv i, nokre av dei inneheld tidlege namn som Gaul og Julius Cæsar. Oppskrifta, som bruker raudvin frå Burgund, er ikkje funnen dokumentert før det 20. hundreåret, sjølv om coq au vin var kjend som ein rustikk rett lenge før dette.

Ei liknande oppskrift på poulet au vin blanc dukka opp i ei kokebok frå 1864. Dagens artikkel hyllar denne gode ideen.

Kjelde: Wikipedia

Alle vi matfrikar, kokebokfanatikarar og ovetarar får iblant den uimotståelege trongen til å kaste oss ut i større prosjekt. Eit av dei meir tidkrevjande heiter coq au vin, der ein gjerne leitar fram Andreas Viestads segnomsuste og omfattande oppskrift som føreskriv to heile dagars marinering, og attpå til bruk av hane, som jo er eit kvitkjøtprodukt ein sjølvsagt ikkje finn i butikken på hjørnet; ei heilt vanleg høne er jamvel vorten vanskeleg nok å oppdrive, ho òg.

Men hane, det må skaffast frå mystiske satanistiske nettverk (nei då) eller ein velviljug bonde som tilfeldigvis har nokre avliva kykelikyar i frysaren til sals. På kjøpet risikerer ein husbrann, alarmavgang, familien på gata og gråt og tanngnisling ein laurdagskveld, fordi ein noko amatørmessig har iverksett flambering av fugleskrotten i cognac, og så diverse andre fiksfakseri og ei uendeleg koketid, for til slutt å ende opp med ein matrett som stort sett smakar av... Ja, kjære lesar, du gjetta rett: raudvin.

Ein av mine røynde og røslege middagsgjestar nemnde at han er lei av det han kallar hypen rundt hane i raudvin, han byter ut hanen med kylling og raudvinen med kvitvin. Det viste seg å vere ein god idé, og eg oppdaga då at Nigel Slater, kanskje den mest allsidige av dei profilerte britiske matskribentane, har gjeve oss oppskrift på bruk av kvitvin i denne retten. Han har også forenkla det heile i så stor grad at ein slepp å ta seg ubetalt fri frå jobben for å halde på med hanefar, mann brann og marineringsposar i det uendelege.

Slater er ein mann det er vel verd å følgje for alle som er over snittet interessert i mat. Kokebøkene renn ut av han som erter ut av ein sekk, dei fleste er tilgjengelege for ein rimeleg penge som e-bøker med tonnevis av lekre bilete. Med over tjue år som matspaltist i The Observer er peishylla hans overfylt av prisar og utmerkingar.

Hans ganske så enkle coq au riesling er eit glimrande høve til å ta i bruk sautépanna, anten ho er frå Le Creuset eller liknande. For det må seiast: Lagar du denne retten, som òg inneheld fløyte i gode mengder, treng du kokekar der mjølkeprodukt ikkje brenn seg fast.

Det gjorde det for meg, fordi eg var så eitrande dum å nytte ein kinesisk stålwok, men det er ei anna historie. Sluttproduktet blei likevel meir enn akseptabelt; sjølv om eg òg gjorde nybyrjarfeilen at eg valde å dele opp ein heil landkylling i staden for å nytte berre lår. Nei, nei, nei. Her skal ein bruke lårkjøtet, som er det saftigaste og mest smakfulle på heile fuglen. Heil kylling har for mange forskjellige kjøtkvalitetar med heilt ulik tekstur og, ikkje minst, ulike krav til koketid.

Til fire personar bruker du til dømes fire kyllinglår (med beina i) og fire lårklubber. Brun kjøtet på alle sider i rikeleg smør og litt olje, ta det ut av panna, og steik så to finhakka lauk saman med ein pakke bacon i tynne striper. Når baconet har gitt frå seg feittet, ha i fire tynnskorne fedd kvitlauk og sauter eit halvt minutt.

Ta alt ut av panna, men ta vare på feittet, for det skal du no steike ein kvart kilo skiva aroma- eller portobellosopp i, i fem minutts tid. Ha kyllingen, lauken og soppen i panna, hell så i ein halv liter tørr riesling eller chardonnay – eller ein annan kvitvin, så lenge han er tørr. Denne detaljen er viktig, for søtare viner som kokar, har ein slem tendens til å verte enda søtare.

Kok opp, og lat dette Vårherres vedunder småkoke på svak varme ein snau halvtime under lok, eller til fuglen er gjennomkokt. Det siste kvarteret tek du av loket, aukar på med varmen og har i ein boks kremfløyte. Etter ti minutt smakar du til med salt og pepar og dryssar over rikeleg med hakka bladpersille, eller riv over ei potte basilikum.

Server med potetstappe, breibandspasta eller jasminris. Og gjerne noko godt nybaka brød til å få med seg all den guddommelege sausen med.

Gratulerer, no har du kanskje ein ny favorittrett!

Dagfinn Nordbø er satirikar og tekstforfattar.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Alle vi matfrikar, kokebokfanatikarar og ovetarar får iblant den uimotståelege trongen til å kaste oss ut i større prosjekt. Eit av dei meir tidkrevjande heiter coq au vin, der ein gjerne leitar fram Andreas Viestads segnomsuste og omfattande oppskrift som føreskriv to heile dagars marinering, og attpå til bruk av hane, som jo er eit kvitkjøtprodukt ein sjølvsagt ikkje finn i butikken på hjørnet; ei heilt vanleg høne er jamvel vorten vanskeleg nok å oppdrive, ho òg.

Men hane, det må skaffast frå mystiske satanistiske nettverk (nei då) eller ein velviljug bonde som tilfeldigvis har nokre avliva kykelikyar i frysaren til sals. På kjøpet risikerer ein husbrann, alarmavgang, familien på gata og gråt og tanngnisling ein laurdagskveld, fordi ein noko amatørmessig har iverksett flambering av fugleskrotten i cognac, og så diverse andre fiksfakseri og ei uendeleg koketid, for til slutt å ende opp med ein matrett som stort sett smakar av... Ja, kjære lesar, du gjetta rett: raudvin.

Ein av mine røynde og røslege middagsgjestar nemnde at han er lei av det han kallar hypen rundt hane i raudvin, han byter ut hanen med kylling og raudvinen med kvitvin. Det viste seg å vere ein god idé, og eg oppdaga då at Nigel Slater, kanskje den mest allsidige av dei profilerte britiske matskribentane, har gjeve oss oppskrift på bruk av kvitvin i denne retten. Han har også forenkla det heile i så stor grad at ein slepp å ta seg ubetalt fri frå jobben for å halde på med hanefar, mann brann og marineringsposar i det uendelege.

Slater er ein mann det er vel verd å følgje for alle som er over snittet interessert i mat. Kokebøkene renn ut av han som erter ut av ein sekk, dei fleste er tilgjengelege for ein rimeleg penge som e-bøker med tonnevis av lekre bilete. Med over tjue år som matspaltist i The Observer er peishylla hans overfylt av prisar og utmerkingar.

Hans ganske så enkle coq au riesling er eit glimrande høve til å ta i bruk sautépanna, anten ho er frå Le Creuset eller liknande. For det må seiast: Lagar du denne retten, som òg inneheld fløyte i gode mengder, treng du kokekar der mjølkeprodukt ikkje brenn seg fast.

Det gjorde det for meg, fordi eg var så eitrande dum å nytte ein kinesisk stålwok, men det er ei anna historie. Sluttproduktet blei likevel meir enn akseptabelt; sjølv om eg òg gjorde nybyrjarfeilen at eg valde å dele opp ein heil landkylling i staden for å nytte berre lår. Nei, nei, nei. Her skal ein bruke lårkjøtet, som er det saftigaste og mest smakfulle på heile fuglen. Heil kylling har for mange forskjellige kjøtkvalitetar med heilt ulik tekstur og, ikkje minst, ulike krav til koketid.

Til fire personar bruker du til dømes fire kyllinglår (med beina i) og fire lårklubber. Brun kjøtet på alle sider i rikeleg smør og litt olje, ta det ut av panna, og steik så to finhakka lauk saman med ein pakke bacon i tynne striper. Når baconet har gitt frå seg feittet, ha i fire tynnskorne fedd kvitlauk og sauter eit halvt minutt.

Ta alt ut av panna, men ta vare på feittet, for det skal du no steike ein kvart kilo skiva aroma- eller portobellosopp i, i fem minutts tid. Ha kyllingen, lauken og soppen i panna, hell så i ein halv liter tørr riesling eller chardonnay – eller ein annan kvitvin, så lenge han er tørr. Denne detaljen er viktig, for søtare viner som kokar, har ein slem tendens til å verte enda søtare.

Kok opp, og lat dette Vårherres vedunder småkoke på svak varme ein snau halvtime under lok, eller til fuglen er gjennomkokt. Det siste kvarteret tek du av loket, aukar på med varmen og har i ein boks kremfløyte. Etter ti minutt smakar du til med salt og pepar og dryssar over rikeleg med hakka bladpersille, eller riv over ei potte basilikum.

Server med potetstappe, breibandspasta eller jasminris. Og gjerne noko godt nybaka brød til å få med seg all den guddommelege sausen med.

Gratulerer, no har du kanskje ein ny favorittrett!

Dagfinn Nordbø er satirikar og tekstforfattar.

Her skal ein bruke lårkjøtet, som er det saftigaste og mest smakfulle på heile fuglen.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis