JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SportFeature

Annleis aktive

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Denne karen treng ikkje ei spinningøkt på kveldstid.

Denne karen treng ikkje ei spinningøkt på kveldstid.

Foto: NTB

Denne karen treng ikkje ei spinningøkt på kveldstid.

Denne karen treng ikkje ei spinningøkt på kveldstid.

Foto: NTB

1529
20221028

Sport før og no

1529
20221028

Sport før og no

Var menneska meir aktive før enn no? Når vi veit at all aktivitet tel, er svaret faktisk ikkje så lett å påvise. Ein må i så fall ha på seg aktivitetsmålar frå ein står opp til ein legg seg, og så nøyaktige målingar er fyrst komne i gang dei siste tiåra.

Det ein veit sikkert, er at måten ein er aktiv på, har endra seg. Før plukka ein poteter og rørte seg på jobb og i kvardagen. No tek vi heisen og sit i ro på kontoret, men trenar heller på treningssenteret ein time når arbeidsdagen er slutt.

Kva slags aktivitetsmønster er best, det gamle eller det nye? Svaret er ikkje nødvendigvis at det er betre med ei treningsøkt viss du lever som ein saccosekk elles i kvardagen. Tek du trappa og er aktiv gjennom dagen, er helsegevinsten kanskje vel så stor som om du i staden skulle gjort ei spinningøkt. Problemet er at trening krev initiativ, det same gjer ikkje aktiviteten som før i tida var tvinga inn i kvardagen.

Det som er interessant, er at dei som trenar, kan tru dei er meir aktive enn dei kvardagsaktive. Dei kan nemleg krysse av på eit skjema frå Statistisk sentralbyrå at dei trenar tre gonger i veka. Og det at ein sjølv trur ein er sporty, har faktisk òg noko å seie.

Forelesaren min på psykologistudiet sa at det var verre for helsa å røyke med dårleg samvit enn å røyke med godt samvit. Dersom ein ser vekk frå at ekstra mange gjekk ut frå forelesningssalen og røykte med godt samvit, er kanskje dette også eit poeng her.

Maren Bø

Maren Bø er idrettspedagog og
frilansskribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Var menneska meir aktive før enn no? Når vi veit at all aktivitet tel, er svaret faktisk ikkje så lett å påvise. Ein må i så fall ha på seg aktivitetsmålar frå ein står opp til ein legg seg, og så nøyaktige målingar er fyrst komne i gang dei siste tiåra.

Det ein veit sikkert, er at måten ein er aktiv på, har endra seg. Før plukka ein poteter og rørte seg på jobb og i kvardagen. No tek vi heisen og sit i ro på kontoret, men trenar heller på treningssenteret ein time når arbeidsdagen er slutt.

Kva slags aktivitetsmønster er best, det gamle eller det nye? Svaret er ikkje nødvendigvis at det er betre med ei treningsøkt viss du lever som ein saccosekk elles i kvardagen. Tek du trappa og er aktiv gjennom dagen, er helsegevinsten kanskje vel så stor som om du i staden skulle gjort ei spinningøkt. Problemet er at trening krev initiativ, det same gjer ikkje aktiviteten som før i tida var tvinga inn i kvardagen.

Det som er interessant, er at dei som trenar, kan tru dei er meir aktive enn dei kvardagsaktive. Dei kan nemleg krysse av på eit skjema frå Statistisk sentralbyrå at dei trenar tre gonger i veka. Og det at ein sjølv trur ein er sporty, har faktisk òg noko å seie.

Forelesaren min på psykologistudiet sa at det var verre for helsa å røyke med dårleg samvit enn å røyke med godt samvit. Dersom ein ser vekk frå at ekstra mange gjekk ut frå forelesningssalen og røykte med godt samvit, er kanskje dette også eit poeng her.

Maren Bø

Maren Bø er idrettspedagog og
frilansskribent.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis