Artiklar
Finland har ei 1340 kilometer lang grense mot Russland og har no meldt seg inn i Nato for å markere grensa endå tydelegare.
Foto: Roni Rekomaa / Lehtikuva/ Reuters / NTB
Det førebudde Finland
HELSINGFORS: Snart kjem tilrådingane om korleis Noreg skal betre beredskapen. Finnane har aldri slutta å betre sin.
Finland har ei 1340 kilometer lang grense mot Russland og har no meldt seg inn i Nato for å markere grensa endå tydelegare.
Foto: Roni Rekomaa / Lehtikuva/ Reuters / NTB
Det førebudde Finland
HELSINGFORS: Snart kjem tilrådingane om korleis Noreg skal betre beredskapen. Finnane har aldri slutta å betre sin.
Finland har ei 1340 kilometer lang grense mot Russland og har no meldt seg inn i Nato for å markere grensa endå tydelegare.
Foto: Roni Rekomaa / Lehtikuva/ Reuters / NTB
Det førebudde Finland
HELSINGFORS: Snart kjem tilrådingane om korleis Noreg skal betre beredskapen. Finnane har aldri slutta å betre sin.
LO-leiar Peggy Hessen Følsvik og NHOs administrerande direktør Ole Erik Almlid etter brotet i meklinga i lønsoppgjeret sundag.
Foto: Terje Pedersen / NTB
– Kan gje betre lønsoppgjer
Arbeidslivsforskar Isak Lekve meiner streiken styrkjer balansen i lønsforhandlingssystemet og kan gje betre oppgjer framover.
LO-leiar Peggy Hessen Følsvik og NHOs administrerande direktør Ole Erik Almlid etter brotet i meklinga i lønsoppgjeret sundag.
Foto: Terje Pedersen / NTB
– Kan gje betre lønsoppgjer
Arbeidslivsforskar Isak Lekve meiner streiken styrkjer balansen i lønsforhandlingssystemet og kan gje betre oppgjer framover.
LO-leiar Peggy Hessen Følsvik og NHOs administrerande direktør Ole Erik Almlid etter brotet i meklinga i lønsoppgjeret sundag.
Foto: Terje Pedersen / NTB
– Kan gje betre lønsoppgjer
Arbeidslivsforskar Isak Lekve meiner streiken styrkjer balansen i lønsforhandlingssystemet og kan gje betre oppgjer framover.
I starten av mars leverte Christine B. Meyer rapporten frå kvinnehelseutvalet. Rapporten slår mellom anna fast at det kan vere eit stort og unytta samfunnsøkonomisk potensial i ei meir målretta satsing på helsa til kvinner i overgangsalderen.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB
Kostbare kvinneplager
Nær éi av tre kvinner får store plager i overgangsalderen, men det er forska lite på korleis slike plager påverkar arbeidskapasitet og sjukefråvær.
I starten av mars leverte Christine B. Meyer rapporten frå kvinnehelseutvalet. Rapporten slår mellom anna fast at det kan vere eit stort og unytta samfunnsøkonomisk potensial i ei meir målretta satsing på helsa til kvinner i overgangsalderen.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB
Kostbare kvinneplager
Nær éi av tre kvinner får store plager i overgangsalderen, men det er forska lite på korleis slike plager påverkar arbeidskapasitet og sjukefråvær.
I starten av mars leverte Christine B. Meyer rapporten frå kvinnehelseutvalet. Rapporten slår mellom anna fast at det kan vere eit stort og unytta samfunnsøkonomisk potensial i ei meir målretta satsing på helsa til kvinner i overgangsalderen.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB
Kostbare kvinneplager
Nær éi av tre kvinner får store plager i overgangsalderen, men det er forska lite på korleis slike plager påverkar arbeidskapasitet og sjukefråvær.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.
Foto: Terje Pedersen /NTB
– Udemokratisk krisehandtering
Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, maktfordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.
Foto: Terje Pedersen /NTB
– Udemokratisk krisehandtering
Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, maktfordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.
Foto: Terje Pedersen /NTB
– Udemokratisk krisehandtering
Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, maktfordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
Kvinner har biologisk sett større helseutfordringar enn menn, mellom anna fordi dei går gjennom større hormonelle endringar fleire gonger i livet, seier Christine Meyer.
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjønnsnøytralitet på helsa laus
Idealet om kjønnsnøytralitet har ført til at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull og dårleg integrert i helsetenestene, seier professor Christine B. Meyer.
