JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Eivor Andersen Oftestad

eivor.oftestad@inn.no

Artiklar

« 1 ... 3 4 5 6 7 »
Martin Tranmæl i Israel 1951, her bak rattet på ein traktor ved  Moshav Norge, kibbutzen som vart reist med pengar samla inn etter den tragiske flystyrten på Hurum.

Martin Tranmæl i Israel 1951, her bak rattet på ein traktor ved Moshav Norge, kibbutzen som vart reist med pengar samla inn etter den tragiske flystyrten på Hurum.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Martin Tranmæl i Israel 1951, her bak rattet på ein traktor ved  Moshav Norge, kibbutzen som vart reist med pengar samla inn etter den tragiske flystyrten på Hurum.

Martin Tranmæl i Israel 1951, her bak rattet på ein traktor ved Moshav Norge, kibbutzen som vart reist med pengar samla inn etter den tragiske flystyrten på Hurum.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Martin Tranmæl i Israel 1951, her bak rattet på ein traktor ved  Moshav Norge, kibbutzen som vart reist med pengar samla inn etter den tragiske flystyrten på Hurum.

Martin Tranmæl i Israel 1951, her bak rattet på ein traktor ved Moshav Norge, kibbutzen som vart reist med pengar samla inn etter den tragiske flystyrten på Hurum.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Det jordiske Jerusalem sett frå Mont Scopus i 1895. Nybyggjarar frå mange land slo seg ned i Palestina og venta på Herrens atterkome. Den mest kjende sekta bygde American Colony, leidd av Anna og Horatio Spafford. Anna var fødd i Stavanger.

Det jordiske Jerusalem sett frå Mont Scopus i 1895. Nybyggjarar frå mange land slo seg ned i Palestina og venta på Herrens atterkome. Den mest kjende sekta bygde American Colony, leidd av Anna og Horatio Spafford. Anna var fødd i Stavanger.

Det jordiske Jerusalem sett frå Mont Scopus i 1895. Nybyggjarar frå mange land slo seg ned i Palestina og venta på Herrens atterkome. Den mest kjende sekta bygde American Colony, leidd av Anna og Horatio Spafford. Anna var fødd i Stavanger.

Det jordiske Jerusalem sett frå Mont Scopus i 1895. Nybyggjarar frå mange land slo seg ned i Palestina og venta på Herrens atterkome. Den mest kjende sekta bygde American Colony, leidd av Anna og Horatio Spafford. Anna var fødd i Stavanger.

Det jordiske Jerusalem sett frå Mont Scopus i 1895. Nybyggjarar frå mange land slo seg ned i Palestina og venta på Herrens atterkome. Den mest kjende sekta bygde American Colony, leidd av Anna og Horatio Spafford. Anna var fødd i Stavanger.

Det jordiske Jerusalem sett frå Mont Scopus i 1895. Nybyggjarar frå mange land slo seg ned i Palestina og venta på Herrens atterkome. Den mest kjende sekta bygde American Colony, leidd av Anna og Horatio Spafford. Anna var fødd i Stavanger.

Francois Roger de Gaignières’ (1642–1715) «Veue de la Ville de Christiania», 1685. Dette er det einaste (fantasi)biletet av Den heilage treeiningskyrkja vi har. Kyrkja er i midten. Året etter stod ho i brann.

Francois Roger de Gaignières’ (1642–1715) «Veue de la Ville de Christiania», 1685. Dette er det einaste (fantasi)biletet av Den heilage treeiningskyrkja vi har. Kyrkja er i midten. Året etter stod ho i brann.

Foto: Oslo Museum.

Francois Roger de Gaignières’ (1642–1715) «Veue de la Ville de Christiania», 1685. Dette er det einaste (fantasi)biletet av Den heilage treeiningskyrkja vi har. Kyrkja er i midten. Året etter stod ho i brann.

Francois Roger de Gaignières’ (1642–1715) «Veue de la Ville de Christiania», 1685. Dette er det einaste (fantasi)biletet av Den heilage treeiningskyrkja vi har. Kyrkja er i midten. Året etter stod ho i brann.

Foto: Oslo Museum.

Francois Roger de Gaignières’ (1642–1715) «Veue de la Ville de Christiania», 1685. Dette er det einaste (fantasi)biletet av Den heilage treeiningskyrkja vi har. Kyrkja er i midten. Året etter stod ho i brann.

Francois Roger de Gaignières’ (1642–1715) «Veue de la Ville de Christiania», 1685. Dette er det einaste (fantasi)biletet av Den heilage treeiningskyrkja vi har. Kyrkja er i midten. Året etter stod ho i brann.

Foto: Oslo Museum.

Nidarosdomen i vinterskrud.

Nidarosdomen i vinterskrud.

Foto: Morten Dreier

Nidarosdomen i vinterskrud.

Nidarosdomen i vinterskrud.

Foto: Morten Dreier

Nidarosdomen i vinterskrud.

Nidarosdomen i vinterskrud.

Foto: Morten Dreier

«Dance Macabre» av kunstnaren Bernt Notke (1440–1509) frå St. Nicholas’ kyrkje i Tallinn.

«Dance Macabre» av kunstnaren Bernt Notke (1440–1509) frå St. Nicholas’ kyrkje i Tallinn.

Foto: Wikipedia

«Dance Macabre» av kunstnaren Bernt Notke (1440–1509) frå St. Nicholas’ kyrkje i Tallinn.

«Dance Macabre» av kunstnaren Bernt Notke (1440–1509) frå St. Nicholas’ kyrkje i Tallinn.

Foto: Wikipedia

«Dance Macabre» av kunstnaren Bernt Notke (1440–1509) frå St. Nicholas’ kyrkje i Tallinn.

«Dance Macabre» av kunstnaren Bernt Notke (1440–1509) frå St. Nicholas’ kyrkje i Tallinn.

Foto: Wikipedia

«I debatten om til dømes bioteknologi eller aktiv dødshjelp, er det avgjerande kva menneskesyn vi legg til grunn», sa Kjell Ingolf Ropstad til landsmøtet 8. november. Eg kunne ikkje vore meir einig, skriv Eivor Andersen Oftestad.

«I debatten om til dømes bioteknologi eller aktiv dødshjelp, er det avgjerande kva menneskesyn vi legg til grunn», sa Kjell Ingolf Ropstad til landsmøtet 8. november. Eg kunne ikkje vore meir einig, skriv Eivor Andersen Oftestad.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

«I debatten om til dømes bioteknologi eller aktiv dødshjelp, er det avgjerande kva menneskesyn vi legg til grunn», sa Kjell Ingolf Ropstad til landsmøtet 8. november. Eg kunne ikkje vore meir einig, skriv Eivor Andersen Oftestad.

«I debatten om til dømes bioteknologi eller aktiv dødshjelp, er det avgjerande kva menneskesyn vi legg til grunn», sa Kjell Ingolf Ropstad til landsmøtet 8. november. Eg kunne ikkje vore meir einig, skriv Eivor Andersen Oftestad.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

«I debatten om til dømes bioteknologi eller aktiv dødshjelp, er det avgjerande kva menneskesyn vi legg til grunn», sa Kjell Ingolf Ropstad til landsmøtet 8. november. Eg kunne ikkje vore meir einig, skriv Eivor Andersen Oftestad.

«I debatten om til dømes bioteknologi eller aktiv dødshjelp, er det avgjerande kva menneskesyn vi legg til grunn», sa Kjell Ingolf Ropstad til landsmøtet 8. november. Eg kunne ikkje vore meir einig, skriv Eivor Andersen Oftestad.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

« 1 ... 3 4 5 6 7 »