Mannskap om bord i «Bergholm».
Foto: Geir Arne Midtgaard
Eit nytt blad av Vestlandets krigshistorie er skrive.
Mannskap om bord i «Bergholm».
Foto: Geir Arne Midtgaard
Eit nytt blad av Vestlandets krigshistorie er skrive.
Mannskap om bord i «Bergholm».
Foto: Geir Arne Midtgaard
Eit nytt blad av Vestlandets krigshistorie er skrive.
Jonas Gahr Støre (Ap) i samtale med partifelle – og framleis ordførar – Gunnar Wilhelmsen etter eit folkemøte i Tromsø.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Lokalpolitikarane sat att med svarteper og vart straffa av veljarane i kommune- og fylkestingsvalet i år.
Jonas Gahr Støre (Ap) i samtale med partifelle – og framleis ordførar – Gunnar Wilhelmsen etter eit folkemøte i Tromsø.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Lokalpolitikarane sat att med svarteper og vart straffa av veljarane i kommune- og fylkestingsvalet i år.
Jonas Gahr Støre (Ap) i samtale med partifelle – og framleis ordførar – Gunnar Wilhelmsen etter eit folkemøte i Tromsø.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Lokalpolitikarane sat att med svarteper og vart straffa av veljarane i kommune- og fylkestingsvalet i år.
Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Lukkeleg er den som kan skape kveik for læring.
Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Lukkeleg er den som kan skape kveik for læring.
Matematikklæraren Hanan Mohamed Abdelrahman på Lofsrud ungdomsskule skaper kveik for læring. For det fekk ho Holmboeprisen i 2017. Prisen har namn etter Bernt Michael Holmboe, mattelæraren til Niels Henrik Abel.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Lukkeleg er den som kan skape kveik for læring.
«Saman for republikken» står det på banneret som ordføraren Vincent Jeanbrun og presidenten i det franske senatet Gerard Larcher med fleire går bak til støtte for republikken og mot opptøyane i landet.
Foto: Stephanie Lecocq / Reuters / NTB
Fleire er meir rasande, metodane er verre enn før.
«Saman for republikken» står det på banneret som ordføraren Vincent Jeanbrun og presidenten i det franske senatet Gerard Larcher med fleire går bak til støtte for republikken og mot opptøyane i landet.
Foto: Stephanie Lecocq / Reuters / NTB
Fleire er meir rasande, metodane er verre enn før.
«Saman for republikken» står det på banneret som ordføraren Vincent Jeanbrun og presidenten i det franske senatet Gerard Larcher med fleire går bak til støtte for republikken og mot opptøyane i landet.
Foto: Stephanie Lecocq / Reuters / NTB
Fleire er meir rasande, metodane er verre enn før.
Professor Jürgen Habermas (t.h.) då han tok imot Holbergs internasjonale minnepris av dåverande kunnskapsminister Øystein Djupedal i Haakonshallen i 2005. Til venstre står styreleiar for Ludvig Holbergs minnefond Jan Fridthjof Bernt.
Foto: Marit Hommedal / NTB
Jürgen Habermas skriv om demokratiske vilkår i vår tid.
Professor Jürgen Habermas (t.h.) då han tok imot Holbergs internasjonale minnepris av dåverande kunnskapsminister Øystein Djupedal i Haakonshallen i 2005. Til venstre står styreleiar for Ludvig Holbergs minnefond Jan Fridthjof Bernt.
Foto: Marit Hommedal / NTB
Jürgen Habermas skriv om demokratiske vilkår i vår tid.
Professor Jürgen Habermas (t.h.) då han tok imot Holbergs internasjonale minnepris av dåverande kunnskapsminister Øystein Djupedal i Haakonshallen i 2005. Til venstre står styreleiar for Ludvig Holbergs minnefond Jan Fridthjof Bernt.
Foto: Marit Hommedal / NTB
Jürgen Habermas skriv om demokratiske vilkår i vår tid.
Kong Charles III, med St. Edwards-krona på, omgjeven av leiarar frå ulike trussamfunn i Westminster Abbey i London.
Foto: Victoria Jones / Reuters / NTB
I staden for å lage ei fantasiframstilling av Samveldet som verdsmakt valde Charles å gripe attende til førestillinga om at ein konge skal tene folket, meir enn å verte tent.
Kong Charles III, med St. Edwards-krona på, omgjeven av leiarar frå ulike trussamfunn i Westminster Abbey i London.
Foto: Victoria Jones / Reuters / NTB
I staden for å lage ei fantasiframstilling av Samveldet som verdsmakt valde Charles å gripe attende til førestillinga om at ein konge skal tene folket, meir enn å verte tent.
Kong Charles III, med St. Edwards-krona på, omgjeven av leiarar frå ulike trussamfunn i Westminster Abbey i London.
Foto: Victoria Jones / Reuters / NTB
I staden for å lage ei fantasiframstilling av Samveldet som verdsmakt valde Charles å gripe attende til førestillinga om at ein konge skal tene folket, meir enn å verte tent.