Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
Eit veggmåleri på turistkontoret i Colombey-les-Deux-Églises skildrar scener frå livet til Charles de Gaulle.
Charles de Gaulle er eit prisme vi kan sjå Frankrikes historie i det 20. hundreåret gjennom.
Eit veggmåleri på turistkontoret i Colombey-les-Deux-Églises skildrar scener frå livet til Charles de Gaulle.
Charles de Gaulle er eit prisme vi kan sjå Frankrikes historie i det 20. hundreåret gjennom.
Eit veggmåleri på turistkontoret i Colombey-les-Deux-Églises skildrar scener frå livet til Charles de Gaulle.
Charles de Gaulle er eit prisme vi kan sjå Frankrikes historie i det 20. hundreåret gjennom.
Presidentkandidat for Det demokratiske partiet, Joe Biden, på eit valkampmøte i Wilmington i juli.
Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB scanpix
Yale-professor David Mayhew trekkjer liner i amerikansk valhistorie og minner om kandidatar som låg dårleg an i august, men som opplevde ein kraftig medvind fram mot november – og vann.
Presidentkandidat for Det demokratiske partiet, Joe Biden, på eit valkampmøte i Wilmington i juli.
Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB scanpix
Yale-professor David Mayhew trekkjer liner i amerikansk valhistorie og minner om kandidatar som låg dårleg an i august, men som opplevde ein kraftig medvind fram mot november – og vann.
Presidentkandidat for Det demokratiske partiet, Joe Biden, på eit valkampmøte i Wilmington i juli.
Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB scanpix
Yale-professor David Mayhew trekkjer liner i amerikansk valhistorie og minner om kandidatar som låg dårleg an i august, men som opplevde ein kraftig medvind fram mot november – og vann.
Fulbright-programmet sprang ut av ei kjensle av at fåkunne om andre folk ville føra til fordomar og gje opphav til konfliktar.
Fulbright-programmet sprang ut av ei kjensle av at fåkunne om andre folk ville føra til fordomar og gje opphav til konfliktar.
Fulbright-programmet sprang ut av ei kjensle av at fåkunne om andre folk ville føra til fordomar og gje opphav til konfliktar.
1942: Det tyske skipet «Donau» frakta 532 norske jødar til utryddingsleirane. Biletet er teke i det skipet la frå kai i Oslo.
Foto: Georg W. Fossum / NTB scanpix
Irene Levin gjer si eiga familiehistorie til ein portal for å gripa den jødiske tragedien i Noreg – konkret og prinsipielt.
1942: Det tyske skipet «Donau» frakta 532 norske jødar til utryddingsleirane. Biletet er teke i det skipet la frå kai i Oslo.
Foto: Georg W. Fossum / NTB scanpix
Irene Levin gjer si eiga familiehistorie til ein portal for å gripa den jødiske tragedien i Noreg – konkret og prinsipielt.
1942: Det tyske skipet «Donau» frakta 532 norske jødar til utryddingsleirane. Biletet er teke i det skipet la frå kai i Oslo.
Foto: Georg W. Fossum / NTB scanpix
Irene Levin gjer si eiga familiehistorie til ein portal for å gripa den jødiske tragedien i Noreg – konkret og prinsipielt.
Josef A. H. Terboven (sentralt i biletet) var rikskommissær i Noreg frå 24. april 1940. Terboven tok livet sitt på Skaugum 8. mai 1945.
Foto: NTB scanpix
Det kunne gått heilt gale i maidagane for 75 år sidan. Rikskommissær Josef Terboven hadde planar om å halda fram kampen frå Festung Norwegen.
Josef A. H. Terboven (sentralt i biletet) var rikskommissær i Noreg frå 24. april 1940. Terboven tok livet sitt på Skaugum 8. mai 1945.
Foto: NTB scanpix
Det kunne gått heilt gale i maidagane for 75 år sidan. Rikskommissær Josef Terboven hadde planar om å halda fram kampen frå Festung Norwegen.
Josef A. H. Terboven (sentralt i biletet) var rikskommissær i Noreg frå 24. april 1940. Terboven tok livet sitt på Skaugum 8. mai 1945.
Foto: NTB scanpix
Det kunne gått heilt gale i maidagane for 75 år sidan. Rikskommissær Josef Terboven hadde planar om å halda fram kampen frå Festung Norwegen.