Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
David Mayhew er professor emeritus ved Yale.
Statsvitar David Mayhew trur Joe Biden vil møte veksande motstand etter kvart som presidentglansen vert sliten av.
David Mayhew er professor emeritus ved Yale.
Statsvitar David Mayhew trur Joe Biden vil møte veksande motstand etter kvart som presidentglansen vert sliten av.
David Mayhew er professor emeritus ved Yale.
Statsvitar David Mayhew trur Joe Biden vil møte veksande motstand etter kvart som presidentglansen vert sliten av.
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.
Foto: Berit Roald / NTB
Lærelyst, humør, energi og ei djup kjensle av samfunnsansvar er nokre andre sider ved den akademiske globetrottaren Gudmund Hernes.
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.
Foto: Berit Roald / NTB
Lærelyst, humør, energi og ei djup kjensle av samfunnsansvar er nokre andre sider ved den akademiske globetrottaren Gudmund Hernes.
Gudmund Hernes på hagefest hjå Aschehoug i 2013.
Foto: Berit Roald / NTB
Lærelyst, humør, energi og ei djup kjensle av samfunnsansvar er nokre andre sider ved den akademiske globetrottaren Gudmund Hernes.
Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.
Når du ser deg sjølv som sinnbiletet på «det gode», kan det lett oppstå ei særskilt vondarta form for fanatisme. Men det vart aldri klårt korleis det ikkje-demokratiske samfunnet skulle sjå ut. Eg ville ikkje ha budd der.
Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.
Når du ser deg sjølv som sinnbiletet på «det gode», kan det lett oppstå ei særskilt vondarta form for fanatisme. Men det vart aldri klårt korleis det ikkje-demokratiske samfunnet skulle sjå ut. Eg ville ikkje ha budd der.
Orwell-inspirert murmåling frå Canvi a Carrer de Cañete, Valencia i Spania.
Når du ser deg sjølv som sinnbiletet på «det gode», kan det lett oppstå ei særskilt vondarta form for fanatisme. Men det vart aldri klårt korleis det ikkje-demokratiske samfunnet skulle sjå ut. Eg ville ikkje ha budd der.
Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».
Jorun Solheim opnar for eit innsiktsgjevande og ærleg innblikk i tankemønstera til venstre i norsk politisk historie – sett innanfrå.
Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».
Jorun Solheim opnar for eit innsiktsgjevande og ærleg innblikk i tankemønstera til venstre i norsk politisk historie – sett innanfrå.
Skal ein skjøne appellen frå totalitære tenkjemåtar, er det viktig å ta høgd for den romantiske draumen om «det gode».
Jorun Solheim opnar for eit innsiktsgjevande og ærleg innblikk i tankemønstera til venstre i norsk politisk historie – sett innanfrå.
SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Terje Rasmussen har reist Finn Gustavsen eit monument og utvida forståinga av norsk politikk i siste halvdel av førre hundreåret.
SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Terje Rasmussen har reist Finn Gustavsen eit monument og utvida forståinga av norsk politikk i siste halvdel av førre hundreåret.
SV gjorde eit godt stortingsval i 1973. Frå venstre: Per Eggum Mauseth, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen. Bak fra venstre: ukjent,Berit Ås, Madz Sandman og Rolf Hanoa.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Terje Rasmussen har reist Finn Gustavsen eit monument og utvida forståinga av norsk politikk i siste halvdel av førre hundreåret.
– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.
Foto: Privat
– Høgresida har sidan 1980-talet hatt som overgripande prosjekt å svekkja det føderale statsapparatet, meiner Michael Dewar jr., som var aktivt med i presidentnominasjonskampanjen til Sanders i 2020.
– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.
Foto: Privat
– Høgresida har sidan 1980-talet hatt som overgripande prosjekt å svekkja det føderale statsapparatet, meiner Michael Dewar jr., som var aktivt med i presidentnominasjonskampanjen til Sanders i 2020.
– Eg vil åtvara mot å overdriva styrken vår. Tek me utgangspunkt i presidentvalet i 2016, utgjer det 7,9 prosent av det samla røystetalet, omtrent det same som SV har i Noreg, seier Michael Dewar jr.
Foto: Privat
– Høgresida har sidan 1980-talet hatt som overgripande prosjekt å svekkja det føderale statsapparatet, meiner Michael Dewar jr., som var aktivt med i presidentnominasjonskampanjen til Sanders i 2020.