Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
Ein må spørja her om det vi ser, er ein årviss rituell budsjettdans – pressekonferanse med dei finanspolitiske talsmennene Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter forliket på onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
For nokre billige sølvpengar slengde ut til mellompartia får regjeringa vera i fred.
Ein må spørja her om det vi ser, er ein årviss rituell budsjettdans – pressekonferanse med dei finanspolitiske talsmennene Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter forliket på onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
For nokre billige sølvpengar slengde ut til mellompartia får regjeringa vera i fred.
Ein må spørja her om det vi ser, er ein årviss rituell budsjettdans – pressekonferanse med dei finanspolitiske talsmennene Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) etter forliket på onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
For nokre billige sølvpengar slengde ut til mellompartia får regjeringa vera i fred.
Mannerheim (til høgre) fekk elddåpen sin ved Mukden i Mandsjuria under den japansk-russiske krigen i 1904–5. Der stod han i fyrste line; kulene beit liksom ikkje på han. Meir enn 20.000 fall i dette truleg største slaget i soga før verdskrigen.
Feltmarkskalk av Finland, Carl Gustaf Emil Mannerheim, er med alle sine motsetnadsfylte fasettar eit prisme for finsk 1900-talshistorie.
Mannerheim (til høgre) fekk elddåpen sin ved Mukden i Mandsjuria under den japansk-russiske krigen i 1904–5. Der stod han i fyrste line; kulene beit liksom ikkje på han. Meir enn 20.000 fall i dette truleg største slaget i soga før verdskrigen.
Feltmarkskalk av Finland, Carl Gustaf Emil Mannerheim, er med alle sine motsetnadsfylte fasettar eit prisme for finsk 1900-talshistorie.
Mannerheim (til høgre) fekk elddåpen sin ved Mukden i Mandsjuria under den japansk-russiske krigen i 1904–5. Der stod han i fyrste line; kulene beit liksom ikkje på han. Meir enn 20.000 fall i dette truleg største slaget i soga før verdskrigen.
Feltmarkskalk av Finland, Carl Gustaf Emil Mannerheim, er med alle sine motsetnadsfylte fasettar eit prisme for finsk 1900-talshistorie.
Fransk artilleri på veg til Ypres i Flandern i Belgia i august 1917.
Foto: NTB scanpix
Krigen som bana vegen for Lenin og Hitler, vert markert år etter år.
Fransk artilleri på veg til Ypres i Flandern i Belgia i august 1917.
Foto: NTB scanpix
Krigen som bana vegen for Lenin og Hitler, vert markert år etter år.
Fransk artilleri på veg til Ypres i Flandern i Belgia i august 1917.
Foto: NTB scanpix
Krigen som bana vegen for Lenin og Hitler, vert markert år etter år.
Leiar i det innvandringskritiske partiet AfD, Frauke Pentry, forlét ein pressekonferanse i Berlin 25. september.
Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / NTB scanpix
Innvandringskritiske Alternative für Deutschland er Tyskla nds tredje største parti etter valet.
Korleis partisystemet møter nykomlingane, er avgjerande for heile Europa.
Leiar i det innvandringskritiske partiet AfD, Frauke Pentry, forlét ein pressekonferanse i Berlin 25. september.
Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / NTB scanpix
Innvandringskritiske Alternative für Deutschland er Tyskla nds tredje største parti etter valet.
Korleis partisystemet møter nykomlingane, er avgjerande for heile Europa.
Leiar i det innvandringskritiske partiet AfD, Frauke Pentry, forlét ein pressekonferanse i Berlin 25. september.
Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / NTB scanpix
Innvandringskritiske Alternative für Deutschland er Tyskla nds tredje største parti etter valet.
Korleis partisystemet møter nykomlingane, er avgjerande for heile Europa.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
I to Spitfire-skvadronar, 331 og 332, etablerte i 1941 og 1942, stod norske jagarflygarar for ein krigsinnsats av øvste merke og med store tap. I ei blanding av militærhistorie, raffinerte teknologidetaljar og kultursoge har Cato Guhnfeldt reist desse flygarane og bakkemannskapane deira eit rikt illustrert minnesmerke som riv lesaren med.
I to Spitfire-skvadronar, 331 og 332, etablerte i 1941 og 1942, stod norske jagarflygarar for ein krigsinnsats av øvste merke og med store tap. I ei blanding av militærhistorie, raffinerte teknologidetaljar og kultursoge har Cato Guhnfeldt reist desse flygarane og bakkemannskapane deira eit rikt illustrert minnesmerke som riv lesaren med.
I to Spitfire-skvadronar, 331 og 332, etablerte i 1941 og 1942, stod norske jagarflygarar for ein krigsinnsats av øvste merke og med store tap. I ei blanding av militærhistorie, raffinerte teknologidetaljar og kultursoge har Cato Guhnfeldt reist desse flygarane og bakkemannskapane deira eit rikt illustrert minnesmerke som riv lesaren med.