JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arve Nilsen

Arve Nilsen er fast skribent i DAG OG TID, veterinær og forskar på fiskehelse og fiskevelferd.?I DAG OG TID er han redaksjonens faste rådgjevar for veterinære spørsmål. I tillegg skriv han annakvar veke spalta?«Dyrisk», der lesarane kan få kunnskap om alle slags dyr og om veterinære tema som sjukdommar og dyrevelferd. Han har laga podkasten «Dyrisk» og skriv innimellom også bokmeldingar eller andre artiklar.

arve.nilsen@vetinst.no

Artiklar

« 1 ... 10 11 12 13 14 15 16 »
I ein norsk studie fann forskarar frå Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) dyr som var sjuke med BRSV i meir enn 50 prosent av dei undersøkte storfebesetningane. På biletet er det Thea Blystad Klem som lyttar etter lungesjukdom hos ei mjølkeku.

I ein norsk studie fann forskarar frå Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) dyr som var sjuke med BRSV i meir enn 50 prosent av dei undersøkte storfebesetningane. På biletet er det Thea Blystad Klem som lyttar etter lungesjukdom hos ei mjølkeku.

Foto: Børge Baustad / NMBU

I ein norsk studie fann forskarar frå Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) dyr som var sjuke med BRSV i meir enn 50 prosent av dei undersøkte storfebesetningane. På biletet er det Thea Blystad Klem som lyttar etter lungesjukdom hos ei mjølkeku.

I ein norsk studie fann forskarar frå Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) dyr som var sjuke med BRSV i meir enn 50 prosent av dei undersøkte storfebesetningane. På biletet er det Thea Blystad Klem som lyttar etter lungesjukdom hos ei mjølkeku.

Foto: Børge Baustad / NMBU

I ein norsk studie fann forskarar frå Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) dyr som var sjuke med BRSV i meir enn 50 prosent av dei undersøkte storfebesetningane. På biletet er det Thea Blystad Klem som lyttar etter lungesjukdom hos ei mjølkeku.

I ein norsk studie fann forskarar frå Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) dyr som var sjuke med BRSV i meir enn 50 prosent av dei undersøkte storfebesetningane. På biletet er det Thea Blystad Klem som lyttar etter lungesjukdom hos ei mjølkeku.

Foto: Børge Baustad / NMBU

Ein typisk skabbmidd, her frå ein ulv frå Enebakk.

Ein typisk skabbmidd, her frå ein ulv frå Enebakk.

Foto: Veterinærinstituttet

Ein typisk skabbmidd, her frå ein ulv frå Enebakk.

Ein typisk skabbmidd, her frå ein ulv frå Enebakk.

Foto: Veterinærinstituttet

Ein typisk skabbmidd, her frå ein ulv frå Enebakk.

Ein typisk skabbmidd, her frå ein ulv frå Enebakk.

Foto: Veterinærinstituttet

Alvorleg tarmbetennelse hos ein kalkun kan ha fleire årsaker, men ein kombinasjon av tarmparasittar og bakterien Clostridium perfringens er som regel naudsynt, skal han få så alvorlege skadar i tynntarmen som vi ser på dette biletet.

Alvorleg tarmbetennelse hos ein kalkun kan ha fleire årsaker, men ein kombinasjon av tarmparasittar og bakterien Clostridium perfringens er som regel naudsynt, skal han få så alvorlege skadar i tynntarmen som vi ser på dette biletet.

Foto: Magne Kaldhusdal / Veterinærinstituttet

Alvorleg tarmbetennelse hos ein kalkun kan ha fleire årsaker, men ein kombinasjon av tarmparasittar og bakterien Clostridium perfringens er som regel naudsynt, skal han få så alvorlege skadar i tynntarmen som vi ser på dette biletet.

Alvorleg tarmbetennelse hos ein kalkun kan ha fleire årsaker, men ein kombinasjon av tarmparasittar og bakterien Clostridium perfringens er som regel naudsynt, skal han få så alvorlege skadar i tynntarmen som vi ser på dette biletet.

Foto: Magne Kaldhusdal / Veterinærinstituttet

Alvorleg tarmbetennelse hos ein kalkun kan ha fleire årsaker, men ein kombinasjon av tarmparasittar og bakterien Clostridium perfringens er som regel naudsynt, skal han få så alvorlege skadar i tynntarmen som vi ser på dette biletet.

Alvorleg tarmbetennelse hos ein kalkun kan ha fleire årsaker, men ein kombinasjon av tarmparasittar og bakterien Clostridium perfringens er som regel naudsynt, skal han få så alvorlege skadar i tynntarmen som vi ser på dette biletet.

Foto: Magne Kaldhusdal / Veterinærinstituttet

Mus og rotter oppsøker menneska fordi dei liker maten vår. (Korn og nøtter er meir populært enn ost.) Men ingen, ingen vil vi dele med, difor har vi utvikla feller og gift.

Mus og rotter oppsøker menneska fordi dei liker maten vår. (Korn og nøtter er meir populært enn ost.) Men ingen, ingen vil vi dele med, difor har vi utvikla feller og gift.

Foto: Wikimedia Commons

Mus og rotter oppsøker menneska fordi dei liker maten vår. (Korn og nøtter er meir populært enn ost.) Men ingen, ingen vil vi dele med, difor har vi utvikla feller og gift.

Mus og rotter oppsøker menneska fordi dei liker maten vår. (Korn og nøtter er meir populært enn ost.) Men ingen, ingen vil vi dele med, difor har vi utvikla feller og gift.

Foto: Wikimedia Commons

Mus og rotter oppsøker menneska fordi dei liker maten vår. (Korn og nøtter er meir populært enn ost.) Men ingen, ingen vil vi dele med, difor har vi utvikla feller og gift.

Mus og rotter oppsøker menneska fordi dei liker maten vår. (Korn og nøtter er meir populært enn ost.) Men ingen, ingen vil vi dele med, difor har vi utvikla feller og gift.

Foto: Wikimedia Commons

Fugl av gruppa papegøyar (Psittaciformes) er lite eigna som kjæledyr, og mange av dei slit med tungsinn.

Fugl av gruppa papegøyar (Psittaciformes) er lite eigna som kjæledyr, og mange av dei slit med tungsinn.

Foto: Jakub Halun / Wikimedia

Fugl av gruppa papegøyar (Psittaciformes) er lite eigna som kjæledyr, og mange av dei slit med tungsinn.

Fugl av gruppa papegøyar (Psittaciformes) er lite eigna som kjæledyr, og mange av dei slit med tungsinn.

Foto: Jakub Halun / Wikimedia

Fugl av gruppa papegøyar (Psittaciformes) er lite eigna som kjæledyr, og mange av dei slit med tungsinn.

Fugl av gruppa papegøyar (Psittaciformes) er lite eigna som kjæledyr, og mange av dei slit med tungsinn.

Foto: Jakub Halun / Wikimedia

Oppdrettsfirmaet Salmar var ein sentral pådrivar for å få til ordninga med utviklingsløyve i 2015, og dei var først ute med ein havgåande oppdrettsmerd, som vart plassert på Frohavet nord for Hitra.

Oppdrettsfirmaet Salmar var ein sentral pådrivar for å få til ordninga med utviklingsløyve i 2015, og dei var først ute med ein havgåande oppdrettsmerd, som vart plassert på Frohavet nord for Hitra.

Foto: Salmar

Oppdrettsfirmaet Salmar var ein sentral pådrivar for å få til ordninga med utviklingsløyve i 2015, og dei var først ute med ein havgåande oppdrettsmerd, som vart plassert på Frohavet nord for Hitra.

Oppdrettsfirmaet Salmar var ein sentral pådrivar for å få til ordninga med utviklingsløyve i 2015, og dei var først ute med ein havgåande oppdrettsmerd, som vart plassert på Frohavet nord for Hitra.

Foto: Salmar

Oppdrettsfirmaet Salmar var ein sentral pådrivar for å få til ordninga med utviklingsløyve i 2015, og dei var først ute med ein havgåande oppdrettsmerd, som vart plassert på Frohavet nord for Hitra.

Oppdrettsfirmaet Salmar var ein sentral pådrivar for å få til ordninga med utviklingsløyve i 2015, og dei var først ute med ein havgåande oppdrettsmerd, som vart plassert på Frohavet nord for Hitra.

Foto: Salmar

« 1 ... 10 11 12 13 14 15 16 »