Dag og Tid

Tre gonger tre hurra!
Mange hugsar framleis både Suzanne Brøgger og Crème Fraiche, og det er kanskje ikkje så rart.

«Suzanne Brøgger er en forfatterpersonlighed, som har uhyre meget at give og som bruker skånselsløst af sig selv for at gøre det. Men foruden at være forfatter er Suzanne Brøgger en myte. På samme måte som Karen Blixen var og er en myte – i en på overfladen krukket selviscenesættelse, der naturligt nok bliver den hudløse forfatters forsøk på at iføre sig beskyttelsesdragt overfor omverdenen», siterer Håvard Hegna, Oslo, frå nettsidene til Det Kongelige Bibliotek i København.

Liv Løften frå Rindal hugsar då boka kom:
«Like før denne boken kom på norsk, hadde jeg fått en boks Creme Fraiche av en bekjent som hadde besøkt Danmark. Jeg visste ikke riktig hva jeg skulle bruke den til, men prøvde på baking. Creme Fraiche, gjær, olje, sukker, salt og litt vann, og så godt, mykt brød som det ble! Jeg bruker samme ‘hjemmesydde’ oppskrift ennå. Men altså, så kom denne boka, og jeg kjøpte den straks. Brøgger var jo spesiell, også av utseende, og jeg likte henne like godt fordi hun – i et intervju – fortalte at hun og nabokona ofte satt kne mot kne og sang sammen, som for det hun skrev. Det hørtes så trivelig ut. Brøgger har også en bok som heter ‘Ja’ (blant flere, jeg har fire), en så optimistisk tittel at den kalte på blide smil og forventning. Hvor er det blitt av den svartsminkete Suzanne nå? Det vet jeg ikke, men for en gangs skyld vet jeg iallfall hvilken bok dere snakker om», skriv Liv Løften. Ho får prisen denne veka!

Artig er det at Norli-tausene endeleg er på banen igjen, og artige er dei!
«Vi er gamle nok til å huske oppstyret da Suzanne Brøgger kom med sin selvbiografiske roman Crème Fraiche – eller som en biblioteklåner spurte: ‘Har dere den boka som heter Krem Frekk’. Originalt utgitt i Danmark i 1978, noen år senere i Norge. Tiden går – nå dreier forlagsverdenen seg bare om kokebøker, ser det ut til, og da passer det jo med creme fraiche», skriv Ingebjørg Rype og Liv Evju.

Litt annleis har Charlotte Engstad frå Tromsø opplevd boka.
«Jeg er født i 1969, så jeg fikk ikke lest boka da den var dagsaktuell, men jeg kjøpte den i sommer på husflidslagets loppemarked, fordi jeg hadde lyst til å lese noe av Suzanne Brøgger. Jeg tok den med meg på sommerferie, men etter å ha lest en tredjedel syntest jeg fortsatt at innholdet var likegyldig og småkjedelig. Jeg la den bort og fant fram ‘Salka Valka’ av Haldor Laxness og ‘Ukjent soldat’ av Vainö Linna, to bøker jeg synes har tålt tidens tann atskillig bedre.

Rett svar har det også kome frå Kari Folvik, Oslo; Merete Hoel, Ingeborg Svendsen, Lillehammer; Olav Molven, Bergen;