Dag og Tid nr. 23, laurdag 5. juni 2004
EU:
«Forfallet begynner allerede 29. november»
Kåre Willoch vedgår i ei engelsk avis at den norske ja til EU-kampanjen i 1994 var «skammeleg». «Ja-sida la fram høgst urealistiske argument om dei triste konsekvensane av å seia nei. Sjølv vanlege veljarar gjennomskoda oss», sa Willoch.
Johan Brox
Det var ei oppheta tid og ei god tid, for i 1994 var framleis politikk noko som opptok folk her i landet. På begge sider meinte dei at mykje stod på spel. Meiningsmålingane synte at utfallet var ope, ope for påverknad og det var relativt få veljarar som måtte overtydast, lokkast eller skremmast for at pila skulle enda på rett side av 50-prosent-merket.
Dag og Tid har tidlegare sett på somme argument nei-sida brukte før folkerøystinga om EU 28. november 1994, til dømes rikmannsklubbargumentet som ikkje lenger held stikk.
Kva med ja-sida?
Dagsavisen svarar
Når Willoch kallar ja-kampanjen i 1994 «skammeleg», er det fyrst Dagsavisen som kjenner seg råka. På leiarplass i den tidlegare Ap-avisa fekk Willoch svar:
«Siden vi tilhørte den såkalte ja-siden i 1994, føler vi et behov for å korrigere vår tidligere statsminister på dette punkt. (...) Det viktigste argumentet for ja-siden var at EU-medlemskap gir medinnflytelse. Økonomi kom langt ned på listen. For Høyre, Willochs parti, var sikkerhetspolitikk hovedargumentet for medlemskap. Det er ikke noe ‘skammelig’ over det».
Dei som driv nettsida til Europeisk ungdom (www.jasiden.no), var så godt nøgde med dette svaret til Willoch at dei lenka seg utan kommentar til leiaren i Dagsavisen – som altså påstår, men utan å dokumentera, sannsynleggjera eller forklara påstanden, at det viktigaste argumentet til ja-sida i 1994 var (og er) «medinnflytelse».
Var det no det? Og korleis veit Dagsavisen nett kva det viktigaste argumentet var? Det viktigaste for kven?
Kåre Willoch (H) gav sjølv ingen døme på nett kva «skammelege» argument som blei brukte av den norske ja-sida til The Daily Telegraph. Dag og Tid har difor leita på eiga hand i Atekst-basen, der tekstar frå dei fleste riksdekkjande aviser i Noreg er samla. Her er ja-sida forstått, tolka, referert og presentert slik journalistane og redaktørane har funne det likt. Argumenta til ja-sida kan godt – i opphavet – ha vore meir eller mindre «skammelege» eller «viktige» enn avistekstane tyder på, men til gjengjeld har avisene større gjennomslag og påverknad, vil me tru, enn pamflettar og program.
Dag og Tid valde av praktiske årsaker å avgrensa Atekst-søket til berre den siste månaden før EU-røystinga i 1994, men det åleine gav tusen EU-treff. Av desse konsentrerte me oss om artiklar som målbar «dire consequences if we stayed out», som Willoch sa det – dei sørgjelege verknadene av å stå utanfor.
Og det er, sjølv om Dagsavisen vil ha oss til å tru noko anna, næringssorgene til ja-sida som opptek det meste av spalteplassen. Kor skammelege argumenta er, kan lesaren sjølv avgjera med hjelp frå ettertanken og desse fragmentariske, men vonleg representative utdraga. Uthevingane er ved Dag og Tid.
Glad?
Karl Glad, administrerande direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, er ei hyppig sitert kjelde til nei-tristesse:
«Når Finland, Østerrike og Sverige går inn i EU, blir det mye vanskeligere for norske bedrifter hvis vi skal stå utenfor. Det er den store bekymringen». (NTB)
«Karl Glad fortvilet over EU-debatten» «Stemmer Norge nei begynner forfallet allerede 29. november» (NTB)
«Siden 1972 har vi tapt 106.400 arbeidsplasser. Skal vi la Sverige ta resten? Det er budskapet i ja-annonser fra Næringslivets Hovedorganisasjon», skreiv Nordlys, ei nei-avis som også passa på å opplysa om at det OECD-landet som prosentvis hadde tapt flest arbeidsplassar i perioden, var EU-medlemen Belgia, medan utanforlandet Island hadde største auken...
«NHO: Mareritt for bedriftene om vi står utenfor. (...) Sveriges ja innebærer at dagens EØS-avtale langt på veg er død.
– Med Sveriges ja betyr et norsk nei utrygghet for norske arbeidsplasser. Velger vi å stille oss utenfor EU-samarbeidet, gir vi norske bedrifter dårligere arbeidsbetingelser. Vi må være forberedt på høyere rente og lavere investeringer i arbeidslivet, fremholder NHO-president (Svein) Aaser. (NTB)
«Større frykt i bedriftene». «Det blir meget vanskelig for næringslivet i Troms om Norge blir stående utenfor EU. Det var budskapet NHO i Troms kom med på en pressekonferanse nylig. Der sto tre næringslivsledere fram med dystre spådommer om hva som vil skje dersom det blir nei ved folkeavstemningen» (...) «I 13 byer rundt om i landet ble det holdt pressekonferanser hvor eksportbedrifter uttrykte frykt for framtida. (...) (Arne Trengereid, SAS-hotelldirektør) tror at Norge utenfor EU vil føre til lavere aktivitet i næringslivet, og derved færre forretningsfolk på hotellene. Også turismen vil gå ned. (Nordlys)
Gro-tida
«Gro-budskap til Unionen: – EU tryggest». «Med det klare budskap at bare et norsk EU-medlemskap vil trygge velferdsstaten Norge, møtte statsminister Gro Harlem Brundtland rundt 150 ansatte i treforedlingsbedriften Union i Skien onsdag». (NTB)
«– Vi er inne i en trend da sysselsettingen øker. Hvis vi ikke blir med i EU tror jeg trenden vil få en knekk, svarte statsministeren». (NTB)
Og klassikaren:
«Gro fastholder at Anne lyver».
«GRO: Stem ja – for Norges skyld» «Ved et nei lukkes dører for Norge«. (...) «Skulle vi angre, da kan vi gå ut igjen. Også det bestemmer Norge selv, la hun til». (NTB)
Faremo om farane
«Tesil? Grete Faremo sier at Norge blir en ‘tesil’ for narkotikasmugling fra Russland til EU, hvis Norge blir stående utenfor EU». (Nordlys)
Også Åse
«Kleveland: EU-medlemskap best for norsk kultur». «Kommunikasjonsteknologien med alle sine satellitter og dataveier styres ikke av EU, men av flernasjonale selskaper der avgjørelsene tas på styrerommene unndratt demokratisk kontroll. Ifølge Kleveland er EU skapt for å være en motvekt mot disse selskapene som styres ‘ikke via plagsomt demokratiske kanaler’».
Jagland
«Bedre miljø og sikkerhet for Norden i EU». «EUs muligheter til å eliminere miljøtruslene i nordisk nærområde og sikre varig fred i Europa ble kjørt fram som avgjørende begrunnelser for medlemskap i Den europeiske union da nordiske topp-politikere drøftet utenriks- og sikkerhetspolitikk i regi av Nordisk Råd i Tromsø tirsdag. «De nordiske landene må sørge for at miljøtruslene på Kola blir satt på EUs dagsorden allerede på første møte over nyttår, framholdt Høyre-lederne Jan Petersen og Carl Bildt.» «Og under rådets generaldebatt senere på dagen fulgte Ap-leder Thorbjørn Jagland opp tråden: I EU vil vi få nye
muligheter innen miljøpolitikken. Vi vil få hjelp til å rydde opp i den farligste miljøtrusselen i Norden, nemlig atomproblemene på Kola-halvøya. (...) Norden kan nå spille en historisk rolle. Gjennom samarbeidet i Barentsregionen og Østersjøregionen kan vi veve Russland inn i europeisk økonomi. Dette er den eneste veien for Russland mot demokrati og blandingsøkonomi. I motsatt fall vil mafiaen stramme grepet og vi i Norden vil oppleve økende utrygghet, sa Jagland» (NTB).
Godal
«Et EU-nei vingeklipper vår utenrikspolitikk og fratar oss muligheten til å ivareta de nordiske interessene, sier Godal». «Et nei til EU vil frata Norge viktige redskaper i vår framtidige utenrikspolitikk, sa utenriksminister Bjørn Tore Godal i et foredrag på Hamar mandag kveld. Utenriksministeren tegnet et temmelig dystert bilde av Norges utenrikspolitiske situasjon dersom det blir nei-flertall 28. november» (...) «Han mener et nei ved folkeavstemningen vil sette Norge i den vanskeligste utenrikspolitiske situasjonen landet har vært i etter krigen». (NTB)
Stikkordet
Til anna er påvist, har Dag og Tid med dette grunn til å tru at det utan samanlikning viktigaste ja-argumentet i 1994 ikkje var «medinnflytelse», men «utrygghet».
|
