Dag og Tid nr. 43, laurdag 25. oktober 2003
Klok på bok 636:
Lesebok
«Hei, Paula. Dine ukentlige innsendere har jo lange kåserier om forfattere og om dette og hint, ser jeg. Fra meg får du følgende: V.S. Naipaul: Et hus til Mr. Biswas», skriv han Harald Spangen i Trondheim. Det er nok til å vinne det, Harald. Gratulerer!
Ho Brita Lundeland i Aurland svarer òg kort og korrekt: «Romanen blei skriven i 1961, men vart omsett til norsk i 2002. Forfattaren er nobelprisvinnaren Vidiadhar Surajprasad Naipaul. Han vart fødd i Trinidad i 1932, men budde i London til han var 18 år. Fekk nobelprisen i 2001.»
Han John Kinn på Tingvoll las boka i sommar, og fortel her kva han likte best: «Det som gjorde mest inntrykk på meg var komikken i det hverdagslige strevet og de små ambisjonene. Jeg syntes synd på Mr. Biswas gjennom hele boka, og jubla da han endelig fikk huset sitt, enda han var en trangsynt drittsekk, sart kunstnersjel, overspent hysteriker og smålig streber. Kort sagt: Som de fleste av oss. Glimrende skildra persongalleri (især svigerfamilien). Tror den kom i 1961. Anbefales!»
Han Ivar Stokkeland sender haustvarme helsingar frå Tromsø: «Heia Paula, nå er det min tur igjen. Du forstår, når kona mi ser navn som Bissoondaye i en roman, melder hu seg fort ut. For ikke å snakke om navnet på forfatteren: Vidiadhar Surajprasad Naipaul.»
Han Olav Molven i Bergen sender faks på rutepapir denne veka, og gjer det aldeles turvande for meg å setje brillene på nasen. Men så er det det då med han Olav, at han så ofte har så mykje vitugt på hjartet, at eg gjerne tyder den sirlege handskrifta hans: «Eg har starta lesinga, og skal såleis bli kjend med Trinidad i mellomkrigstida og Mohun Biswas si livssoge. V.S. Naipaul si nobelførelesing i 2001 heiter To verdener, i norsk omsetting frå svensk. Han hevdar innleiingsvis at han debuterer som førelesar av di at når han har vorte spurt, har han alltid svara at han ikkje har hatt noko å seie. Årsaka? Jau, alt som handlar om han og er av verdi, finn ein i bøkene han har skrive. Likevel, påstanden er nok både litt skrøne og koketteri, det tyder den svært interessante førelesinga på! Han veit det sjølv også, luringen.»
Han Oddmund Hagen, som vanlegvis melder bøker i Dag og Tid, har meldt seg på Klok på bok denne veka. Det var hyggjeleg, Oddmund! «Hei. Eg les Klok på bok kvar veke, og ofte veit eg svaret, men eg sender aldri inn. Men no gjer eg det likevel, for V.S. Naipaul er av mine favorittar frå langt tilbake, og Et hus for Mr. Biswas kom endeleg på norsk i fjor. Det måtte ein nobelpris til. Boka kom på engelsk i 1961, og i Sverige kom den i 1974. Eg las den på svensk for vel 20 år sidan og tenkte at dette skulle også vore omsett til norsk. Omsider kom den 41 år og ein nobelpris etter originalen.»
Han Kaare Stegavik i Trondheim kjem med viktig tilleggsinformasjon: «Hei Paula, haijnn som e ukens maijnn va rekti tå storfolk, Brahmaner, som va deijnn høgste kaste i India ved sida tå krigeran. Å det va Brahmanan sjøl som konstruert kastesyssteme. Bokk og havresekk. Haijnn va fødd i Trinidad, bodd i Port of Spain i oppveksten, men det vart fer lite gass, heijlldigvis. Dan va 18 år reistn te England, å bodd der sea, men haijnn for myijtti å reist. Ettekvart fekkn Bookerpris og aijnna prisa, f eks Nobelprisen, det va vel itj aijll som va lik enig i deijnn avgjørelsa, i hvert faijll itj hainn Paul Theroux frå USA vijll æ tru. Hainn sa omn: I had admired his talent. Afte a while I admired nothing else. Men boka Eitt hus fern mister Biswas kom i 1961, og opphavsmaijnn van sir Vidiadhar Surajprasad Naipaul. Myijtti gode spor, Paula. Beste helsing, å itj fårrå nålles! Kaare.»
Ho Hilde Matre Larsen i Oslo brukar fleire ord enn normalt denne gongen: «Til Paula på posta c/o Huset til Mr. Biswas. Dette kan umulig være noe annet enn den halvlevde og lakoniske (det falt nedi krunå på meg å bruke et sådant uttrykk) nobelprisvinneren Vidiadhar Surajprasad Naipaul (hvordan uttaler man slikt noe? fonetikk, takk!) sin bok Et hus for Mr. Biswas (vissvass?). Den kom ut i Big Brother-året fireogåtteti, men i Norge glemte man å oversette den på det daværende tidspunkt. I fjor husket man å gjøre nettopp det, uvisst av hvilken grunn.»
Ho Ellen Borch Veum i Gaupne tippar rett. Rett svar har eg òg fått frå Skeisebibliotekarane i LASK. Dei er ikkje særleg opptekne av denne vestindiske forfattaren. Dei er mykje meir opptekne av at eit rykte som går: Neste veke er det is på Slåtthaug igjen. Jippi!, seier Skeisebibliotekarane i parentes.
Ho Ranveig Lundquist i Orkanger er klok saman med han Morten Haugen på Brekstad, han Gunder Runde i U-vik, han Gunnar Bæra på Løten, han Jan Erik Asbjørnsen frå loten.kommune.no, ho Birgitte Berge i Rådal og han Gunnar Hagen i Andfiskå. Takk skal de ha!
Klok på bok 636
Det var en gang en gutt. Han var lite tess, og likte best å sove og ete og gjøre ugagn. Så var det en søndagsmorgen, og foreldrene til gutten skulle i kirken. Fint, tenkte gutten, da kan jeg ta børsa til far og skyte uten at noen legger seg oppi det.
Vi skal på reise i eit naboland for hundre år sidan. Eg seier ikkje meir. Sei det du vil til Dag og Tid, Pilestredet 8, 0180 Oslo, paula@dagogtid.no eller faks 22 41 42 10 før fredag 31. oktober.
Paula på posta
|